• De er vår kulturs selvmordsbombere, sier voldsforsker Kåre T. Pettersen, som tror noe lignende kan skje i Norge også.

Det er ikke tvil om at skoletragedier som den i Finland tirsdag også kan skje i Norge, mener voldsforsker Kåre T. Pettersen.

— Jeg er ikke i tvil om at dette kan skje her hjemme også. Vi er slett ikke kjemisk fri for tragedier. Uforutsigbarheten er mye av det tragiske. Slike hendelser kan skje hvor som helst, sier høyskolelektor Kåre T. Pettersen ved Høgskolen i Østfold.

Virker ofte planlagt

Pettersen mener det virker som om personene som velger å gå til slike ekstreme handlinger, nærmest er i en psykotisk tilstand.

— Samtidig virker disse hendelsene ofte planlagt. Veldig ofte ser man at de har kjøpt inn våpen, besøkt stedet på forhånd og sett seg ut hvor de skal stå. Det er gjerne veldig nøye regissert, ofte har de lagt ut en begrunnelse på internett, skrevet brev eller laget en video, sier Pettersen.

**Les også:

Drepte ti og tok sitt eget liv**

Voldsforskeren mener man må være følelsesmessig avstumpet for å kunne skyte og drepe personer på denne måten.

— De er likegyldige i forhold til volden og smerten de påfører andre. De kan skyte et menneske i hodet fra kloss hold uten å føle smerten hos offeret. Det er like følelseskaldt som å se et drap på film, sier Pettersen.

Han sier at gjerningsmennene i de fleste tilfeller føler at de kjemper for en god sak, og dermed forsvarer hendelsen overfor seg selv.

— De føler at de har folk mot seg, alle blir sett på som en fiende. Noen ganger er det politiske og andre ganger kan det være religiøse motiver bak slike handlinger. De er på en måte vår kulturs selvmordsbombere, sier Pettersen.

Finland i særstilling

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo vil ikke gå like langt som kollegaen ved Høgskolen i Østfold når det gjelder faren for slike tragedier her hjemme.

— Jeg tror ikke dette vil kunne skje i Norge, men vi kan aldri si aldri, sier Bjørnebekk.

Bjørnebekk, som tidligere var forsker ved Politihøgskolen, sier man vet om rundt 50 slike skolemassakrer siden 1970-tallet. Land som Tyskland, USA og også Finland, som nå har hatt to slike episoder det siste året, forekommer hyppigere enn de fleste andre land på statistikken.

— Vi har et veldig lavt voldsnivå i Norge. Dessuten har ikke nordmenn det samme forholdet til våpen som finnene. Finsk ungdom har mye lettere tilgang til skytevåpen og lærer å skyte mye tidligere enn i Norge. I Finland er det et mye høyere voldsnivå og mange flere drap. De skiller seg ut i nordisk målestokk, sier Bjørnebekk.

Ta på alvor

Etter skolemassakren i Tusby i november i fjor, der en 18 år gammel mann drepte åtte elever og skoleansatte før han tok sitt eget liv, dukket det opp flere trusler mot norske skoler på internett. Bjørnebekk sier slike trusler må tas svært alvorlig.

— Noen legger ut trusler om skolemassakrer på internett og de må vi håndtere umiddelbart. Det kan være reelle trusler fordi de er i en hatsituasjon overfor skolen, eller det kan være en fryktelig dårlig spøk som de selv ikke skjønner omfanget av, sier Bjørnebekk.

Hun mener det må jobbes forebyggende fra tidlig i barndommen for å forhindre at noen blir så syke at de kan finne på å planlegge og faktisk gjennomføre en skolemassakre.

— Vi må jobbe med etikk og moral og ta aggressive depresjoner hos barn alvorlig. Men vi har vært flinke til å sette inn til-tak overfor barn i Norge, mener Bjørnebekk.

SCANPIX
REUTERS/SCANPIX