Det sier forsker John Kristen Skogan ved NUPI til NTB. Skogan som er en av våre fremste eksperter på nordområdene, tror ikke russiske myndigheter hadde en finger med i spillet da fartøyet stakk av fra kystvakten.

Etter hvert som situasjonen utviklet seg måtte man imidlertid også på russisk side forholde seg til egne sterke fiskeriinteresser. Den mest sannsynlige utgangen er etter Skogans mening at tråleren går til Murmansk der inspektørene blir satt fri med en russisk unnskyldning til Norge. Samtidig vil russerne reagere med rettslige tiltak mot skipper og rederi, mener Skogan.

Faren for presedens

Skogan har imidlertid stor forståelse for at kystvakta vil ha tråleren inn i norsk farvann.

– Det er ikke denne episoden som er farlig. Problemet vil oppstå dersom russiske fiskere får inntrykk av at de kan slippe unna med å trosse norsk kystvakt, sier Skogan. Han mener det dårlige været så langt har hindret at saken er satt på spissen.

Det er etter Skogans oppfatning også i norsk interesse fordi vi ikke er tjent med at det rettes for stor oppmerksomhet mot lovligheten av de norske inspeksjonene i vernesonen.

Svalbard-traktaten

Skogan sier det er Svalbard-traktaten fra 1925 som ligger til grunn for Norges engasjement i vernesonen. Ifølge traktaten er Norges suverenitet uomtvistelig over øyene som utgjør Svalbard med territorialfarvann på fire nautiske mil.

Da landene i verden innførte 200 mils økonomisk sone, gjorde også Norge det for Svalbards vedkommende. Samtidig fastslo Norge at det mellom fire og 200 nautiske mil utelukkende var en norsk økonomisk sone mens alle signaturmaktene fra 1925 har like økonomiske rettigheter på øyene og innenfor fire mil.

– Det er bare et par land i verden som har godkjent norsk suverenitet over vernesonen, og de har varslet at de vil trekke godkjennelsen tilbake, sier Skogan.

Enige om rovfiske

Derimot er det bred enighet om at Norge er best egnet til å ivareta de felles interesser alle land har av å hindre rovfiske og direkte miljøfiendtlig virksomhet i økonomisk sone rundt Svalbard. Det er også derfor den kalles vernesone.

– Russerne har samarbeidet med Norge på en vellykket måte om å bevare torskestammen i Barentshavet. Det er ikke noe som tyder på at de reelt ønsker andre løsninger i vernesonen, selv om russerne av og til kommer med trusler om at de selv vil inspisere sine fartøyer, sier Skogan.

Han mener ingen lands myndigheter ønsker at private skal drive rovfiske. Derfor har de stilltiende akseptert at det er en norsk oppgave å utføre det kostbare vaktholdet i vernesonen.

Inspektørene løsningen

På samme måte som været hittil har kommet begge parter til unnsetning tror Skogan både russiske og norske myndigheter vil se seg tjent med å rette fokus mot kidnappingen av de norske inspektørene.

Utfallet av saken er avhengig av hva vi gjør den til, og det er ikke denne episoden isolert som er farlig. Den må bare ikke skape presedens. At oppmerksomheten ikke rettes for sterkt mot de mange uløste problemer i vernesonen er en fordel. Kidnappingen gjør episoden til en ren røverhistorie og som sådan er den enklere å løse, tror Skogan.