• Dette har jeg ventet på, sier direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, om muligheten for at ranere plukker rike ofre fra skattelisten.

Fredssoldaten som er siktet for ran og forsøk på utpressing av konen til en av Bergens rikeste menn, antydes av VG å ha brukt skattelisten til å plukke ut familien.

Politiet bekrefter ikke dette, men saken har likevel igjen satt fart i debatten om avisenes praksis med å legge lister med privatpersoners inntekt og formue ut på sine nettsider.

— Vi har bare ventet på at denne innvendingen mot dagens praksis blir illustrert på en slik måte, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet.

Han er mer enn kritisk til den åpne tilgangen på skatteopplysninger i Norge:

— Vi vil fjerne masseutlevering av slike opplysninger, og slike saker er et godt argument for å legge om dagens praksis, som Norge er så godt som alene om.

Mat for mafia?

Georg Apenes mener å kjenne til at også utenlandske kriminelle benytter seg av den norske åpenheten.

— Vi hører om at organiserte kriminelle i sentral- og Øst-Europa har en god kilde om formuesforhold i de norske offentlige kildene. Også norske kriminelle følger med, tror han.

Skattelistene er blitt underholdning, mener Datatilsynets direktør.

— Dette er blitt infotainment, og er helt unødvendig. Bergens Tidende insisterer jo mest hardnakket av alle på å beholde listene på nettet utover de tre ukene de skal ligge ute på papir, hevder Georg Apenes.

- Utilbørlig av Apenes

Bergens Tidendes sjefredaktør, Einar Hålien, begrunner BTs skattelistepraksis med prinsippet om åpenhet.

— Et moderne samfunn skal være åpent, om det ikke finnes sterke grunner for det motsatte. Jeg synes det er en uprinsipiell diskusjon om vi skal bruke denne ranssaken som bevis på at vi ikke bør offentliggjøre skattelistene.

Hvis det stemmer at raneren fant opplysninger på nettet om denne familien, er det selvsagt ikke hyggelig. For den som har uærlige hensikter finnes det imidlertid mange muligheter, mener Einar Hålien.

BTs sjefredaktør er sterkt skeptisk til Georg Apenes påstand om at utenlandske kriminelle skal dra nytte av norske skattelister.

— Dette er utilbørlig spekulasjon Apenes. Datatilsynets direktør kan ikke bedrive spekulasjon som mangler dokumentasjon, og bruke det som argument for å endre dagens skatteliste-praksis. Det holder ikke, mener Einar Hålien.

Prinsippsak

— Må listene ligge ute lenger enn de tradisjonelle tre ukene?

— Å tidsbegrense tilgangen blir et kompromiss som blir aldeles uprinsipielt. Det er ingen logikk i å begrense tidsrommet, mener Einar Hålien.

Han vektlegger i stedet skattelistenes samfunnsmessige betydning:

— Listene har en verdi fordi de sier noe om fordeling av verdier i samfunnet og bidrag til fellesskapet. I tillegg gjør de det mulig å se en utvikling over tid.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, støtter BT-redaktørens holdning:

— Avisene kan ikke klandres for å invitere til kriminalitet. Skattelistene har aldri vært private. Vi har lang tradisjon på offentliggjøring av opplysninger om inntekt og formue, og dette tilhører ikke privatlivet.

- Lov å være nysgjerrig

Per Edgar Kokkvold påpeker at informasjonssamfunnet endrer seg på godt og vondt, og at man ikke trengte nettet i gamle dager hvis man hadde uærlige hensikter.

— Vi snakker om en promille av en promille som misbruker skattelistene. Så å si alle som er inne og kikker, har aktverdige hensikter. Noen er bare nysgjerrige - og det er jo lovlig.

Det er ikke første gang media får skylden for uheldige forhold, bemerker Kokkvold:

— Noen mener jo at mediene ikke skal opplyse om ran, ransutbytte og selvmord fordi det kan gi smitteeffekt. Skal man være konsekvent ut fra en slik tankegang, må man jo bare lukke samfunnet. Det er verken mulig eller ønskelig. Dessuten kan kriminalitet knyttes til mange andre elementer i samfunnet, uten at man kan forby alt av den grunn.

Kokkvold påpeker også at alle reformer har uønskede konsekvenser. Åpenhet er likevel det vesentlige, mener han:

— Det viktigste med offentlige skattelister er at folk skal ha kontroll med rettferdigheten i skattesystemet, å få innsikt i hva den enkelte bidrar med til fellesskapet.