GØRIL ENGESVIK

– Når en innvandrer blir psykisk syk, er det ikke bare han som blir rammet, men hele familien. Det er stigmatiserende, og ses på som stor skam. De holder gjerne problemet innad i familien, sier Tayyab M. Choudri.

Han er nettverkskoordinator ved Internasjonal helse— og sosialgruppe (IHSG), som i en årrekke har jobbet med mennesker med minoritetsbakgrunn med psykiske lidelser. I følge Choudri har denne målgruppen langt større terskel for å søke hjelp enn etniske norske.

Choudri har vært i kontakt med to av familiemedlemmene til de tre drepte søstrene i Oslo.

– Familien er psykisk slitne, og de har behov for profesjonell hjelp. I tillegg opplever de det veldig vanskelig at flere allerede har stemplet tragedien som æresdrap. Folk skal vite at dette er snakk om en sammensatt sak hvor den siktede er psykisk syk og i tillegg har rusproblemer, sier nettverkskoordinatoren.

Problemer i kø

Choudri påpeker at det er et generelt problem at tragiske hendelser, hvor de involverte er personer med minoritetsbakgrunn, blir avfeid som kulturkonflikter.

– Vi trenger ikke flere merkelapper. Det hjelper ingen. Vi må ta tak i de faktiske problemene, sier han.

IHSG mener psykiatritilbudet for innvandrere ikke er godt nok.

– Dessverre ser vi at det tilbudet som norske helsemyndigheter gir, ikke er tilpasset personer med minoritetsbakgrunn. De har ikke tilstrekkelig kunnskap. Det også er et stort problem at innvandrere ikke er klar over hvilke tilbud som eksiterer, og hva de skal gjøre for å søke hjelp, sier Choudri.

Zia Uddin jobber som prosjektleder ved organisasjonen. Han har seks års erfaring som psykiatrisk sosionom i Pakistan.

– Problemet er at folk med minoritetsbakgrunn ofte sliter med dårlig økonomi, de har store språkproblemer og lav eller ingen utdanning. I tillegg kommer de fra gamle bygdesamfunn og opplever derfor store kulturkontraster når de kommer til Norge, som igjen fører til konflikter innad i familien, sier Uddin.

Behandlet i 4 år

30-åringen som er siktet for å ha drept sine tre søstre, har gått til psykiatrisk behandling siden januar 2002.

Det skal ha vært en person som sto 30-åringen nær som den gang overtalte ham til å søke hjelp for sine psykiske problemer.

Den nære bekjente opplevde at mannen ble stadig mer ustabil. Vedkommende forteller at 30-åringen med pakistansk bakgrunn kunne fare opp for tilsynelatende uskyldige bemerkninger, og at man derfor måtte være forsiktig med hva man sa når han var i nærheten.

I en rapport Akershus Universitetssykehus (Ahus) sendte til Fylkeslegen i Oslo og Akershus i går, påpekes det at problemer knyttet til kulturelle forhold har vært et tema i behandlingen av den drapssiktede 30-åringen.

30-åringen gikk første gang til behandling i januar 2002. Siden den gang har han vært jevnlig til poliklinisk behandling ved Grorud distriktspsykiatriske senter, som er underlagt Ahus. 30-åringen skal flere ganger ha unnlatt å møte til behandling.

30-åringen er nå innlagt på psykiatrisk avdeling ved Dikemark. I dag skal han etter planen fremstilles for varetektsfengsling. Det er usikkert om 30-åringen selv vil være til stede på fengslingsmøtet.

I et kort avhør sent mandag kveld sa 30-åringen at han ikke husket noe fra drapskvelden. Han skal ha brutt sammen da han ble konfrontert med at han er siktet for å ha tatt livet av de tre søstrene sine. Aftenposten/Bergens Tidende

Dag W. Grundseth