Thoresen er den første av de skadde i regjeringskvartalet som vitner under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Jusstudenten kom fra jobben i Hammersborg torg og gikk i Grubbegata da bomben gikk av. Da befant han seg ved S-blokken, over gaten fra eksplosjonsstedet.

— Jeg husker alt sammen, sier Thoresen i retten.

Smell og flammer

— Jeg husker et stort smell og ser det komme flammer fra høyre. Jeg tar opp armene for å beskytte meg, og blir kastet bakover. Jeg føler ikke noe smerte, er bare utrolig varm. Jeg hører ingenting, det bare piper i ørene. Jeg ser rundt meg at det brenner i R4, forteller 26-åringen.

Fordi han befant seg i regjeringskvartalet, tenkte han med en gang at det var en bombe som hadde gått av.

— Jeg så en annen mann som slepet seg bakover med armene. Det så ut som det høyre benet hang i en tynn tråd. Jeg tenkte at jeg måtte hjelpe ham. Da så han på meg et blikk som sa «skal du hjelpe meg, se på deg selv».

Først da så han nedover seg selv, og så en tykk blodstråle komme ut av armen.

- Surrealistisk

— Det var surrealistisk. Vi la oss ned og ropte på hjelp i kor. Mange løp bare forbi. Jeg tenkte at hvis ingen kommer, så dør vi. Jeg følte ikke smerter, men ble vekselvis varm og kald, og tenkte at det var et dårlig tegn. Jeg var sikker på at jeg kom til å dø, sier Thoresen.

Til alt hell hadde han ikke indre blødninger. Men han hadde brannskader, splinter i beina og en avrevet nerve i armen. Han er operert fem ganger og går fremdeles på krykker.

— I ettertid er jeg blitt redd for høye lyder, og jeg har en del fysiske begrensinger. Jeg kan ikke jogge eller spille fotball lenger. Men jeg prøver å tenke positivt.

ALVORLIG SKADD: Eivind Dahl Thoresen på sykehuset etter bombeeksplosjonen. ARKIVFOTO: Paal Audestad