• I går kveld ble nye, groteske opplysninger rundt ulykken kjent. Tidligere dykker Ole Martin Rønning har forklart at det fortsatt var menneskerester på dekket da de spylte fiskefartøyet som tok opp vrakdelene.
  • Kontroll— og konstitusjonskomitéens leder, Ågot Valle, er også blitt kontaktet av personer som ønsker ny granskning av «Utvik Senior»-forliset og Partnair-ulykken.

— Nå må vi sørge for at det bli stukket hull på verkebyllen, sier komitéleder Ågot Valle. Samtlige partier på Stortinget er nå enige om at den over 20 år gamle Mehamn-ulykken skal granskes av en uavhengig kommisjon. Allerede i januar kan den nye kommisjonen være på plass.

Alle tidligere granskere skal holdes på armlengdes avstand denne gang. Og nå vil Stortinget pålegge alle involverte, enten det er sivile eller militære myndigheter å åpne samtlige arkiver. Ingen opplysninger skal holdes tilbake og ingen skal kunne skjule seg bak militær taushetsplikt.

— Det er så mange åpne sår og så mye tvil om det som har skjedd, at alt må gjøres for å finne ut om sannheten er en annen enn det som tidligere er blitt presentert, sier komitéleder, Ågot Valle (SV), til Bergens Tidende.

Vil åpne verkebyllen

— Nå må vi sørge for at det bli stukket hull på verkebyllen, for at sårene en gang skal kunne gro, sier hun og legger til kommisjonen åpenbart må granske årsaken til ulykken. Blir konklusjonen en annen enn det to havarikommisjoner er kommet til, må granskningen også inkludere andre myndigheters eventuelle delaktighet i saken, sier Valle.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil førstkommende tirsdag ta stilling til hvordan det videre arbeidet skal legges opp.

Det var 11.mars 1982 en Twin Otter fra Widerøe styrtet i sjøen utenfor Gamvik i Finnmark. 15 mennesker var om bord i LN BNK og alle døde. Flyet var på vei fra Berlevåg til Mehamn. I over 20 år har pårørende stilt spørsmål om hva som skjedde da flyet forsvant. Det har vist seg nesten umulig å ta livet av en teori om at Widerøe-flyet i virkeligheten styrtet som en følge av nærkontakt med et jagerfly.

Stadig flom av informasjon

Selv om ulykken er gjennomgransket, dukker det stadig opp nye opplysninger som tidligere ikke er offentliggjort eller undersøkt. Den siste runden med tvil og tro ble innledet av NRK gjennom en Brennpunkt-dokumentar. Det er høyst uklart hva som er faktiske nyheter og hva som tidligere har vært kjent av de opplysningene som er presentert de siste ukene. Sentrale elementer er:

  • Militært og sivilt personell har holdt kjeft i over 20 år - på grunn av pålegg om og overholdelse av militær taushetsplikt.
  • Politiet kan ha utført en mangelfull etterforskning, også fordi Kriminalpolitisentralen (Kripos) trolig aldri ble anmodet om bistand.
  • Viktige bevis, som menneskerester, kan ha blitt spylt på sjøen.
  • Omfattende militær jagerflyaktivitet i forbudte flysoner er dokumentert over år.
  • En vrakdel, som kan stamme fra et britisk Sea Harrier jagerfly, kan ha mulige malingsrester fra Widerøeflyet.
  • Det er rapportert om betydelige skrammer på en Sea Harrier-jager som landet på Bardufoss 11. september.

Men samtidig er det uklart hvilke av disse opplysningene som kan kaste nytt lys over den tragiske ulykken. Når det gjelder Kripos-deltakelse i etterforskningene hevder for eksempel en lokal lensmann at han kontaktet Kripos, og at det var enighet om at de ikke skulle delta. Nåværende Kripos-ledelse avviser en slik henvendelse fordi de ikke finner spor av denne i sine vaktjournaler. Spørsmålet er om en over 20 år gammel vaktjournal er bevis på at ingen kontakt fant sted.

Løses fra taushetsplikten

Så langt har Forsvaret, Justis- og Samferdselsdepartementet gjort det klart at alt personell vil bli løst fra taushetsplikten. Når det gjelder frigivelse av gradert informasjon, gjelder det så langt ikke gradert informasjon fra øvrige NATO-land. Deler av kontrollkomiteen på Stortinget mener at regjeringen sørger for at dette materialet også blir tilgjengelig.

Kontroll- og konstitusjonskomitéens leder, Ågot Valle, er også blitt kontaktet av personer som ønsker en tilsvarende granskning av «Utvik Senior»-forliset og Partnair-ulykken.

Vil granske andre ulykker

Fiskebåten «Utvik Senior» gikk ned i februar 1978 med ni mann. Senere er det kommet frem at en mulig årsak til forliset var at båten ble rent i senk og kløyvd. På grunn av militær aktivitet i området utelukkes det ikke at fiskebåten kolliderte med en u-båt. Regjeringen har nedsatt en egen granskningskommisjon, og derfor vil trolig Stortinget ikke røre denne saken.

Et chartret Partnair-fly styrtet i Skagerrak i september 1989 med 55 mennesker om bord. De 50 passasjerene var alle ansatt i Wilhelmsen Lines og var på vei til en skipsdåp i Hamburg. I 1993 konkluderte flyhavarikommisjonen med at materiellsvikt var årsaken til ulykken. I 2000 hevdet det svenske Flygtekniska Forsöksanstalten at et norsk F16 jagerfly indirekte kan ha forårsaket ulykken.

VIL TIL BUNNS: Leder Ågot Valle i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil til bunns i hva som skjedde forbindelse med Mehamn-ulykken i 1982. - Alle som har interesser å ivareta, også de pårørende, bør være med i kommisjonen. Alle må ha tillit til at kommisjonen får alle fakta på bordet, sier hun.<p/> FOTO: CORNELIUS POPPE / SCANPIX