Det er SV og i særdeleshet Kristin Halvorsen han har i tankene. Mens SV surfer høyt på alle meningsmålinger, må hans kjære Venstre finne seg i å være helt nede på 1-tallet på enkelte barometre.

— SV blir dessverre ikke avkledd i den tabloide verden. Men sannheten er at partiet i hele sitt program og ideologi er mer sosialistisk enn på lange tider. Likevel greier man med blide ansikter å forføre det norske folk.

Partiet har, som Frp, aldri sittet i regjering – og det bør heller aldri få regjeringsmakt! sier Sponheim til Bergens Tidende.

- SV svekker demokratiet

— Dette høres ikke særlig demokratisk ut?

— Tilsynelatende ikke, men SV har som opposisjonsparti gjort det til en sport å svekke det skjøre instrumentet som parlamentarismen tross alt er. Jeg klarer ikke å se hvordan demokratiet skal kunne fungere med et SV ved makten.

Men ser vi på stortingsopposisjonen i sin helhet, må jeg dessverre konstatere at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i ferd med å etablere en ren sosialistisk blokk.

Overbudspolitikken viser flere eksempler på det.

— Det er åpenbart ro i Venstre akkurat nå. Og ingen forsøker heller å ta skalpen på partilederen?

— Jeg tror folk er rimelig fornøyd med jobben jeg gjør som landbruksminister. Men det er ikke den letteste oppgaven å kombinere med partiledervervet, skal jeg si deg!

Partiet «spiser» meg i helgene.

- Tøft å være lillebror

— Ser vi på de resultater vi har oppnådd i regjeringen, så er de omvendt proporsjonal med gallupoppslutningen. Det er enormt mye vi har greid å flytte på. Men det er en tøff hverdag å være lillebror, slik medieverdenen fungerer.

— Sliter dere ikke med å holde humøret oppe i partiet, når oppslutningen er så dårlig?

— Nei da, vi har etter hvert fått god trening i å sitte med ansvar i vanskelige tider. Disiplinen er god, og jeg konstaterer at vi foran kommunevalget stiller omtrent like mange lister som vi gjorde forrige gang.

— Tenker du etter hvert på å trekke deg som partileder?

— Det er valg på landsmøtet neste år, og da har jeg vært leder i åtte år. Da er jeg nødt til å tenke meg grundig om. Ved stortingsvalget i 2005 vil jeg være 48 år, og det er god nok grunn til å tenke gjennom hva jeg skal gjøre videre.