— Det samme burde norske helsemyndigheter gjøre. Helsegevinsten ville bli meget stor, sier Gustav Pedersen.

Han opplyser også at en informasjonskampanje om åreforkalking i regi av helseforetakene og Norsk Karkirurgisk Forening er på trappene.

  • Screening for åreforkalking har så langt jeg kjenner til aldri vært vurdert i Norge, sier forskningsleder Signe Flottorp ved Senteret for kunnskapsbasert helsetjeneste og kvalitetsforbedring. Senteret har blant ansvar for å oppsummere forskning og gi faglige vurderinger overfor helsemyndighetene.

Skepsis utenlands

Hun viser til at amerikanske helsemyndigheter grundig har vurdert forskningen på området og anbefaler ikke rutinemessig screening.

-- Blant annet er det få holdepunkter for at behandling av åreforkalking på et tidlig stadium vil betre tilstanden utover den behandlingen pasientene får ved standard vurderinger av risikoen for hjertesykdom. Det ble også konkludert med at screening kan føre til falske diagnoser og unødvendige vurderinger. Slik blir skadevirkningen av screening større enn nytten., sier hun

Flottorp opplyser at norske helsemyndigheter er forholdsvis restriktive med å sette i gang nasjonale screeningprogram.

Krever god dokumentasjon

— Når vi utsetter friske mennesker for screening, bør vi ha god dokumentasjon på at vi gjør mer nytte enn skade. Screening vil alltid ha negative følger. Mange kan få en diagnose de ikke har. For dem som faktisk er syke, er det ikke gitt at det er en fordel å få stilt diagnosen tidlig. Dersom gode undersøkelser tyder på at screening gir helsemessig gevinst, må myndighetene vurdere om nytten av programmet er verdt kostnadene, sier Flottorp.

I Norge foregår det to store offentlige screeningprogrammer. Det er programmene for screening for brystkreft og livmorhalskreft. Det har også vært vurdert å sette i gang screening mot kreft i prostata. Men dette er ikke blitt anbefalt.