— Vi sjekker med folkeregisteret og undersøker at alt stemmer. Når vi får e-post fra gratistjenester som er enkle å lage adresser fra, er vi spesielt oppmerksomme på å sjekke vedkommende, sier Åmås.

Ved flere tilfeller har de ikke funnet forfatterne.

— Det er større muligheter i dag for å operere under falskt navn, og det gjør det til en utfordring for oss å sjekke. Mengden av innlegg er større enn noen gang, sier Åmås.

Hans kollega i Bergens Tidende, debattredaktør Hilde Sandvik, sier at de fiktive leserbrevene viser at rutinene må skjerpes.

— Det er det ingen tvil om. Vi blir tvungne til å mistro folk i større grad. Men det skal selvsagt fremdeles være lett å slippe til med meninger på debattsidene i Bergens Tidende. I dag har vi kontakt med 90 prosent av dem som skriver til oss, på telefon eller e-post, sier Sandvik. Hun mener at de falske leserinnleggene går ut over troverdigheten til den politiske debatten.

— Leseren skal være trygg på at det som blir trykket skal ha høy kvalitet. Vi må konsekvent be om å få et telefonnummer å kontakte, sier Sandvik.