Ifølge Anders Behring Breivik markerte pågripelsen starten på propagandafasen. Han karakteriserer rettssaken som en perfekt arena for å bevise sine politiske teorier, og hans manifest inneholder forslag til åpningsinnlegg og sluttprosedyre i retten.

Dette har fått mange til å frykte at en åpen rettssak skal gi Breivik en talerstol for å spre propaganda.

— Tiltalte skal som hovedregel forklare seg muntlig for retten, ikke lese fra et forhåndsprodusert manus, sier tingrettsdommer i Oslo tingrett, Ina Strømstad.

Forklaringen som gis må dessuten ha relevans for saken.

— Tiltalte har anledning til å gi en fri forklaring, men dommeren har mulighet til å gripe inn for å styre tiltalte mot det som er relevant, sier Strømstad.

Dommeren kan avbryte

Da Breivik i forrige uke ble varetektsfengslet, valgte Oslo tingrett å lukke dørene for publikum og presse.

I en hovedforhandling vil det være vanskelig å lukke dørene kun for å hindre at Breivik når ut med sitt budskap, ifølge lagdommer Nils Asbjørn Engstad (bildet) i Hålogaland lagmannsrett. Men selv om presse og publikum er til stede, kan ikke en tiltalt forvente å få fremføre et hvilket som helst budskap i sin forklaring. Den skal primært handle om forholdene i tiltalen, og eventuelle opplysninger som kan ha betydning for straffutmålingen.Hvis den tiltalte beveger seg ut over disse temaene, kan dommeren gripe inn.

— Man prøver i det lengste å slippe tiltalte til, for tiltaltes forklaring er et av de viktige bevis i saken. Men hvis forklaringen går over i forhold som man mener ikke har relevans for saken, så er det ganske vanlig at dommeren sier "dette behøver vi ikke å høre mer om, for det har ikke betydning for det vi skal avgjøre", sier Engstad, som er medlem i dommernes mediegruppe.

Han understreker at det er viktig å sørge for en rettferdig rettsprosess, der saken blir belyst på en måte som gir grunnlag for en riktig dom.

— Men rettssalen er ingen politisk talerstol, for å si det sånn. Det er andre fora i samfunnet for det, sier han.

- Ikke sirkustelt

I manifestet sitt beskriver Breivik hvordan tempelridderne skal bære ordenens gallauniform i retten, for å demonstrere at de ikke anerkjenner myndighetene.

Breivik krevde da også å få gå i sin hjemmesydde uniform da han ble varetektsfengslet.

— Det fikk han ikke gehør for. Retten er ikke et sirkustelt, sier politiadvokat Henning Holtaas ved Oslo politidistrikt.

Politiet er ikke begeistret for Breiviks propagandastrategi, og ønsker ikke å gi ham spillerom i retten. De kommer derfor til å be om lukkede dører når Breivik i de kommende månedene jevnlig blir fremstilt for varetektsfengsling.— Det handler om at de pårørende og overlevende ikke skal føle en form for avmakt ved at retten blir brukt som en talerstol, sier Holtaas.

Holtaas sier politiet ved de nærmeste fengslingsmøtene fremover vil bruke samme begrunnelse som sist: Hensyn til etterforskningen.

Men en dommer kan også lukke rettssalen med bakgrunn i domstolloven, når "hensynet til privatlivets fred eller ærbarhet krever det", påpeker politiadvokaten.

— Det er gjerne siktede man vil ivareta, men også fornærmede og vitner faller inn under bestemmelsen, sier Holtaas.

Sjelden begrunnelse

Da tingrettsdommer Kim Heger bestemte at fengslingen av Anders Behring Breivik skulle foregå bak lukkede dører, henviste han til at et offentlig rettsmøte kunne utløse en "ytterst vanskelig etterforsknings- og sikkerhetsmessig situasjon".

Lagdommer Nils Asbjørn Engstad understreker at hovedregelen er at straffesaker er offentlige, og at fengslingsmøter er åpne for presse og publikum.

— Retten har likevel muligheten til å lukke dørene dersom partene ber om det. I fengslingsmøter vil det stort sett være hensynet til etterforskningen som tilsier at dørene bør lukkes, sier Engstad.

— At man viser til sikkerhetshensyn, er nok mer sjelden. Jeg har aldri vært borte i noe lignende selv, legger han til.

Han påpeker at en åpen rettsprosess anses som en rettssikkerhetsgaranti.

— Vil det være mulig for politiet å få medhold i lukkede dører i alle fengslingsmøter helt frem til en rettssak?

— Dommeren må vurdere fra gang til gang om hensynet til etterforskningen fortsatt tilsier lukkede dører, sier lagdommeren.