— Jeg tror ikke akkurat at disse filmene fikk noen nordmenn til å slutte å drikke. Holdningskampanjer hjelper ikke på forbruket, sier forskningsleder Sturla Nordlund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Instituttet er nå i gang med å evaluere fjorårets kampanje fra Sosial- og Helsedirektoratet. I 2004 hadde direktoratet 15 millioner kroner til sine alkokuttkampanjer.

6,5 av disse millionene gikk med til å vise reklamesnutter med en svensk reporter som intervjuet nordmenn om deres alkoholvaner på sydenferie.

Målet: Å få ungdommer til å drikke mindre.

- Bare pris fungerer

— Det finnes sikkert noen eksempler på at holdningskampanjer fungerer, men de er ytterst få, sier Nordlund.

Ifølge ham er det bare ett virkemiddel som er effektivt i kampen mot alkoholforbruk: Pris.

— Vi ser tydelig at om prisene øker, går innenlandsk salg ned. Vi tror også det fører til mindre forbruk.

Men høyere priser vil også føre til økt grensehandel og økt smugling. Derfor vil han ikke uten videre anbefale dyrere alkohol.

— Vi tror også at tilgjengelighet er et tema. Et begrenset antall utsalg har fungert, selv om det er vanskelig å påvise.

Rusforsker Kalle Gjesvik ved Høgskolen i Tromsø sier det viktigste er å påvirke foreldrene. Han mener man bør slutte å forsøke og påvirke unge.

— De tv-kampanjene som gikk i fjor høst var for så vidt ikke så ille. Det er mulig de har hatt en viss effekt, men det er vanskelig å lage sentrale kampanjer som fungerer. Erfaringene er bedre med lokale kampanjer.

Vil ha ungdomsklubber

Men, sier Gjesvik, holdningskampanjer har liten effekt på totalforbruket

— I fjor ble det brukt 6,5 millioner kroner på reklamefilmer. Hvordan ville du brukt disse pengene?

— Jeg ville brukt dem annerledes. Vi kunne ha laget ungdomsklubber. Det ville hatt større effekt på rusbruket å gi ungdommene et sted de kan være.

Også Robin Room, ansvarlig for rusforskning ved Universitetet i Stockholm og en av de mest anerkjente rusmiddelforskerne i verden, er negativ til holdningskampanjer.

— Holdningskampanjer har vist seg å være effektive mot tobakk, men ikke mot alkohol. Det finnes ikke bevis for at slike kampanjer har noen effekt på forbruket, sier han.

Også Room peker på pris og tilgjengelighet som effektive grep for å redusere forbruket.

Direktør for rusmiddelavdelingen i Sosial- og Helsedirektoratet, Jens Guslund, sier at han kjenner til at mange forskere mener holdningsskapende arbeid har liten direkte effekt på folks adferd.

Svenske fases ut

— Det er godt mulig slike kampanjer ikke gir noen nedgang i forbruket av alkohol. Men vi hadde heller ikke ventet noen umiddelbar effekt. Vi ville øke kunnskapen om sammenhengen mellom en restriktiv alkoholpolitikk og skadevirkninger. Det tror jeg vi har oppnådd, sier han.

Guslund sier tv-reklamen bare var en liten del av kampanjen som har fått navnet «Sette grenser». En Internettside og PR-arbeid var også viktig.

I år har Sosial- og Helsedirektoratet fått en bevilgning på ti millioner kroner til alkokuttkampanjen. Også i år vil deler av pengene bli brukt på reklamefilmer på tv, sier han.

Men uten en svenske som intervjuer nordmenn på sydentur.