— Vi vet at Jens er god i prosentregning, og her har statsministeren og Ap åpenbart brukt mattekunnskapene til å trekke det lengste strået innad i regjeringen, sier statsviter og prosjektleder Unni Berge i Miljøstiftelsen Zero til BT.

Hun uttaler seg på grunnlag av gårsdagens lekkasjer om hvordan statsministeren med ulike grep har klart å bringe utslippsmålsettingen dit han ønsket den.

Tallmagi

— Et eksempel: Regjeringen forholder seg til prognosene for utslipp av klimagasser i 2020, fremfor å bruke utslippsnivået i 1990 som utgangspunkt. Med den nye beregningsmåten fremstår det som om regjeringen gjennomfører kutt hjemme. Fakta er at vi ikke gjennomfører noen reelle utslippsreduksjoner hjemme på 30 år. Vi er like langt i 2020 som vi var i 1990, mener Berge.

Årstallet 1990 står sentralt i internasjonal klimapolitikk, ettersom det er referanseåret for landenes forpliktelser i Kyoto-protokollen.

I 1990 var de norske utslippene på 49,8 millioner tonn. Etter dagens prognoser, vil de være ni millioner tonn høyere i 2020.

Bruker skogen

Regjeringen vil også, til miljøbevegelsens protester, bokføre CO2-opptak i norsk skog på plussiden i utslippsregnestykket. I klimameldingen som legges frem i dag inkluderes tre millioner tonn CO2, som bindes i skogveksten, på listen over klimatiltakene på hjemmebane.

Det tilsvarer utslippene fra 1,5 millioner privatbiler.

Flere miljøorganisasjoner protesterer mot det de oppfatter som «feig grønnvasking» fra regjeringens side. Begreper som «patetisk» og «tvilsomt» ble i går brukt fra flere organisasjoner.

Ifølge gårsdagens lekkasjer fra de rød-grønne, vil regjeringen kutte mellom 10 og 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter (alle klimagasser omregnet til CO2).

I tillegg kommer altså skogtilveksten på hjemmebane. I sum bidrar disse grepene til at Sp og SV, i teorien i hvert fall, kan få oppfylt sine mål om at to tredeler av kuttene skal tas i Norge.

Vinneren

Statsminister Jens Stoltenberg og Ap fremstår likevel som vinneren i regjeringens interne klimadragkamp.

Løftet om to tredjedels kutt i Norge gjelder nemlig ikke dersom veksten i utslippene blir større enn dagens prognoser, ifølge Aftenposten. Blir veksten større, økes også andelen som skal dekkes ved kvotekjøp i utlandet.

— Klimameldingen må inneholde konkrete tiltak og virkemidler, ikke minst for å få ned utslippene fra den største forurensningskilden, nemlig oljeindustrien. Dessverre frykter jeg det kommer lite fra regjeringen på den fronten, sier prosjektleder Unni Berge i Miljøstiftelsen Zero.

Regjeringen vil i klimameldingen trolig foreslå forbud mot oljefyring som oppvarmingskilde, bruk av rushtidsavgift og forbud mot deponering av biologisk avfall.

REGNEMESTER: Statsminister Jens Stoltenberg beskyldes for kreativ omgang med tall i klimadragkampen.
Stian Lysberg Solum