— Hvorfor den ikke har noen slik politikk, forstår jeg ikke, sa Finn Bergesen på et lunsjmøte i Bergen Næringsråd mandag.

Også Carl I. Hagen ønsket en aktiv næringspolitikk, der regjeringen bidrar på en rekke områder. Han mente bl.a. at det kan være en viktig offentlig oppgave å være med å bygge rørledninger for gass. Men først og fremst bør staten delta mer aktivt i å bygge ut kommunikasjoner, som for eksempel bredbånd, slik Hagen ser det.

Dessuten ønsket han at vi i større utstrekning kjøper studiekapasitet i utlandet, og nevnte spesielt i Japan og Russland.

Slutt på investeringer

Bergesen understreket det bekymringsfulle ved at det så å si ikke blir investert lenger i Norge. Det skyldes usikker krafttilgang, høyt kostnadsnivå, uforutsigbare skatteregler, usikkerhet omkring miljøkravene - og dessuten et fravær av næringspolitikk fra regjeringens side.

Han nevnte at han på svært mange punkter er på linje med Hagens vurderinger når det gjelder den økonomiske politikken. Men han tvilte på om Hagen har dekning for alt det han vil gjennomføre, ettersom Norge ifølge den såkalte handlingsregelen bruker oljepenger som om vi allerede var i 2009.

...så døde de like etter

Mulighetene til å mestre de offentlige økonomiske byrdene fremover er dystre, ifølge Bergesen, som begrunnet det slik:

— Tidligere begynte folk å jobbe da de var i 14-årsalderen, og de holdt på til de var 70, og så døde de like etter. I dag begynner de oftest i arbeid når de er omkring 30, slutter når de er 60, og dør når de er 90!

Han var helt på linje med Hagen i å ta avstand fra de restriktive permitteringsreglene som regjeringen har foreslått. De fører uvegerlig til ytterligere oppsigelser.

— Det er maksimalt uheldig akkurat nå med så høy ledighet, sa han.

Uforutsigbarhet

Bergesen minnet ellers om at mindretallsregjeringer har vært det vanlige i Norge, bortsett fra i den lange Gerhardsen-perioden. Mindretallsregjeringene var ikke noe stort problem, for de hadde et «avklart forhold» til Stortinget.

— Men det ble det slutt på da Gro Harlem Brundtland gikk av, og da kom uforutsigbarheten inn i landets styre. Og er det noe næringslivet misliker, så er det uforutsigbarhet i politikken, understreket han.