– Vi kan forvente at en del reaksjoner som de hadde etter katastrofen, kan blusse opp igjen, men det vil sannsynligvis gå raskt over. Foreldre bør følge litt ekstra med barna og ikke la dem sitte alene foran TV’en og se slike programmer, sier forskerne Grete Dyb og Tine Jensen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Senteret utførte et halvt år etter tsunamien en spørreundersøkelse blant alle nordmenn som var i katastrofeområdet da flodbølgen rammet. De fikk svar fra cirka 900 personer. I tillegg har psykologer og leger i høst intervjuet 145 barn som opplevde tsunamien, samt 90 omsorgspersoner..

De to forskernes råd til foreldre av disse barna er å skjerme dem litt.

– Denne julen kan vi også være glade. Barna må ikke tro at det dreier seg om en ny bølge, sier Jensen.

Mest skremmende

I intervjuene kom det frem at nesten alle barna og ungdommene (fra 6-18 år) sa dette var det mest skremmende de har opplevd i sitt liv. Over halvparten hadde vært fysisk i fare og vært redde for at de selv eller noen i familien skulle dø. Selv 10 måneder etter hendelsen fortalte mange at de fortsatt opplever situasjoner og ting som minner dem om katastrofen.

Men selv om mange fortsatt strever med ettervirkningene av flodbølgen, forteller nesten alle at de ser lyst på fremtiden. Og like mange synes at familien og de voksne hadde taklet situasjonen etter tsunamien bra.

– Det kan synes som mange av foreldrene har fulgt rådene om å snakke med barna om katastrofen. Sannsynligvis har dette vært positivt for barna og bidratt til å bearbeide opplevelsene, sier psykolog Tine Jensen.

Søker flere

Det er forskningsmessig stor mangel på kunnskap om barn og unge som har opplevd naturkatastrofer. Forskerne er derfor også interessert i å komme i kontakt med barn og unge som opplevde tsunamien og var vitne til groteske synsinntrykk selv om de ikke var i fysisk fare selv.

– Vi vil gjerne vite noe om deres reaksjoner i ettertid også, sier barnepsykiater Grete Dyb.