Det er dagen før dagen for Linn Ramse Berntsen (28). I morgen sier hun ja til sin samboer gjennom syv år, Knut Erik Østbøll (33). Inne i idylliske Haslum kirke i Bærum tar hun en prøvetur opp til alteret, ledsaget av sin far Per-Arne Berntsen.

— For meg var det helt naturlig at faren min skal føre meg til alters. Det var ikke noe alternativ, egentlig. Å bli gitt bort fra min far til min ektemann er et viktig symbol. Det er en fin og stilfull tradisjon. Jeg gleder meg dessuten til at min kjære skal betrakte meg når jeg kommer til ham, sier Linn Berntsen.

Knut Erik synes også det er fint at svigerfar skal ledsage kvinnen i sitt liv. Ingen av dem synes tradisjonen er kvinneundertrykkende.

— Dagens kvinner er sterke og trygge i valgene vi gjør. Dette er bare tradisjon og symbolikk, sier den vordende brud.

Per-Arne Berntsen gleder seg stort til å føre datteren til alters.

— Hadde Linn valgt annerledes, ville jeg respektert det. Men det er flott at hun velger en tradisjon vi alle ønsker skal holdes i hevd.

Annerledesland I Norge gjør de aller fleste brudepar som Linn og Knut Erik. I Sverige er tradisjonen derimot at brudeparet går sammen opp til alteret. Og kronprinsesse Victorias ønske om å bli fulgt til alters av sin far, vakte en storm av protester fra den svenske kirken. Til og med erkebiskop Anders Wejryd, som skal vie paret, har advart dem mot å bryte svensk likestillingstradisjon ved ikke å gå sammen.

Men også i den norske kirken er det minimal begeistring for skikken, som i motsetning til det mange tror, er av forholdsvis ny dato.

— Det er et paradoks at vi ser stadig mer av det, etter år med kvinnefrigjøring, sier førstelektor Merete Thomassen ved Det praktisk teologiske seminar.

Der blir studentene lært opp til å reflektere rundt temaet med brudeparene. Og anbefale dem å gå opp sammen.

— Jeg synes vi bør være mye tydeligere på at det er problematisk at far følger bruden. Paret er likeverdig, kvinnen skal ikke gis fra en mann til en annen, sier hun, og etterlyser en like tydelig debatt som i Sverige.

Ubevisst symbolikk I Norge har tradisjonen med den følgende far bare «sneket» seg inn, trolig via borgerskapet i byene, uten at den har ført til noen stor offentlig debatt. Heller ikke da kronprins Haakon og Mette Marit valgte å bryte mønsteret i 2001.

Også leder for senter for tverrfaglig kjønnsforskning, professor og teolog, Jorunn Økland, mener det er på høy tid å vise far bort fra kirkegulvet.

— Ritualet symboliserer noe vi forlengst har tatt farvel med: At kvinnen er mannens eiendom og overleveres fra en patriark til en annen. Men vi snakker så lite om alt som handler om innhold i kirke og religion. Vi snakker bare om at muslimene gjør rare ting, sier Økland, som viser til at karismatiske kirkesamfunn stadig praktiserer at kvinnen må kaste seg ned på gulvet og erklære lydighet til mannen.

— Det ville vi ikke akseptert. Men å bli ført opp av far er litt av det samme, bare mindre ekstremt.

Prestene prøver Aftenposten har snakket med flere prester som bekrefter at de fleste brudepar er fast bestemte på å la brudgommen vente på far og datter.

— Selv oppegående kvinner vil være prinsesser for en dag, sier sogneprest i Torshov kirke i Oslo, Dag Iversen.

Han understreker at liturgien stiller parene fritt til å velge. Men han mener par som er godt voksne og bor sammen bør bekrefte sitt eget forhold ved å gå til alteret sammen.

— Det er ikke et forhold mellom to menn eller to familier. Høytidsdimensjonen er det viktigste. Men jeg synes vi bør våge å ta debatten, sier han.

Hans kollega i Grinilund kirke i Bærum, Tor Even Fougner, prøver alltid å utfordre parene han vier til å tenke annerledes. Men svært få snur.

— Mange prester gidder nok ikke utfordre, de er for opptatt av å please, sier Fougner, som beklager at et ritual der far gir bort sin datter som en handelsvare står så sterkt i Norge.

— Det reproduserer forestillinger om kjønn vi ikke vil stå inne for.

Tilbake i Haslum kirke har ikke prest Torunn Jåvold prøvd å overtale Linn fra å la far følge seg til alteret.

— Det naturlige i vår tid ville jo være at paret kom sammen, de har jo etablert seg sammen. Men jeg synes det er flott at de kommer til kirken. Og det ødelegger ikke opplevelsen av fest, fastslår hun.