MARIANNE RØISELAND og TRON STRAND

Han sier at prisene må ned, men ikke helt til svensk nivå.

Bondevik mener at bilen i for stor grad er blitt brukt som en melkeku av politikerne.

Statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik strutter av selvtillit. En liten uke før valget mener han det er 50 prosents sjanse for at landets neste statsminister heter Kjell Magne. Det er 30-35 prosents sjanse for at Stoltenberg fortsetter i jobben, mens det er 15-20 prosents sjanse for at Jan Petersen får i oppdrag av kongen å danne regjering.

Bondevik har fremstått som statsministerkandidat for to alternativer. Selv tviholder han på sentrumsløsningen sammen med Sp og V, men hvis det ikke lykkes, utelukkes ikke en regjering med Høyre.

Kald skulder til Frp

Uansett hvordan tallmagikere snur og vender på det, må en ny borgerlig regjering ha Frps stemmer i ryggen på Stortinget. Carl I. Hagen lengter til varmen, men Bondevik har kategorisk avvist et regjeringssamarbeid med Hagen og Frp. Nå går han enda lengre. Det er heller ikke aktuelt å inngå en skriftlig avtale.

— Det er lite aktuelt. Hvis vi kommer i regjering, ønsker vi ikke en ensidig oppbinding til ett parti eller den ene veien.

— Andre enn meg bør svare på om jeg er den best egnede statsministeren, men jeg konstaterer en sterk og hyggelig støtte på meningsmålinger. Jeg «søker» jobben fordi jeg er kvalifisert, og jeg har jo erfaring i å lede landet.

— Det er velgerne som avgjør den saken, sier Kjell Magne Bondevik i dette jobbintervjuet.

Striden om sykelønn

Valgkampens store sak så langt har vært sykelønnsordningen. Ap har kjørt knallhardt mot Høyre og alle andre som vil innstramminger i en sjenerøs ordning som gir 100 prosent lønn fra første sykedag. KrF er blant dem som vil ha innstramminger, og har uttalt at innstillingen fra Sandman-utvalget er et interessant utgangspunkt. Det vil si 20 prosent egenandel de første 16 dagene, mot at trygdeavgiften reduseres. Basert på meningsmålingene er det politisk flertall for en slik løsning, men Bondevik styrer unna politisk bråk kort tid før valget.

— Vi må finne en løsning som ikke skaper uro i arbeidsmarkedet og derfor må drøftingene med partene i arbeidslivet fortsette, sier Bondevik som samtidig slår fast at sykefraværet må ned.

— Du visste at Ap-regjeringen førte samtaler med organisasjonene i arbeidslivet. Hva visste du?

— Jeg visste at det var lagt frem noen skisser med utgangspunkt i Sandman-utvalget. Derfor har jeg helt fra starten av vært forbauset over at Ap har våget å gå så høyt på banen i å kritisere andre.

Ville ikke sladre

— Hvorfor tok dere ikke til motmæle mot Aps og Stoltenbergs hardkjør i saken?

— Fordi jeg oppfattet drøftingene som fortrolige og derfor ville det ikke vært riktig av meg å offentliggjøre det. Men jeg var veldig forbauset over Stoltenberg, sier Bondevik.

Han er ikke forbauset over problemene skolevesenet sliter med. Skolen har ganske enkelt tapt kampen om ressurser mot politikernes eldresatsing.

— Det som rir politikerne som en mare er faren for lønnsøkninger, prisstigning og renteøkning. Et for stort pengeforbruk vil føre norsk økonomi ut av kontroll. Årsaken er trang kommuneøkonomi. Skolene er kommet dårlig ut fordi kommunene har prioritert satsingen på eldre og eldreomsorg. Kommunene har fulgt anmodninger om en slik satsing, og med trange økonomiske rammer blir det lite igjen til andre sektorer som skolen.

Forsvarer satsingen på eldre

— Har det vært en feil prioritering?

— Nei, jeg synes ikke det. Innen eldreomsorg har det vært uverdige tilstander. Jeg vil ikke kritisere noen for å ha brukt mye på eldreomsorg, men det har ført til at skolene er blitt hengende etter.

KrF har i valgkampen kontant avvist ethvert forsøk på debatt om kutt i bistandshjelpen til fattige land. Selv tar han mål av seg til å lede en sentrumsregjering hvor landbruksinteressene blir sterkt prioritert.

— Er det ikke en effektiv form for bistand å åpne for frihandel med landbruksprodukter og hvorfor er dette så vanskelig å få til?

— Det er et dilemma. Vi har tatt noen steg for økt frihandel for de fattigste landene de senere årene. Vi ønsker å ta noen steg til. Men det er ikke et spørsmål om handel eller bistand. Det er et spørsmål om begge deler, sier Bondevik.

Skattetrette nordmenn

Han advarer mot en generell liberalisering av matvarehandelen hvis det går ut over innenlandsk produksjon.

— Selvforsyningsgraden i Norge er på rundt 50 prosent. Den bør ikke bli lavere. Det er også dårlig forvaltningspolitikk å legge jord brakk. Slike verdier gjør at det er viktig ikke å rasere norsk jordbruk.

Statsministerkandidaten liker ikke å snakke om skatter og avgifter, ja, han mener pengepungen er blitt alt for sentral i valgkampen. Men nordmenn er skatte- og avgiftstrette.

— Hvorfor?

— De føler at de ikke får så mye igjen. Det skyldes manglene i skole, eldreomsorg og helse. Folk betaler veldig mye i skatter og avgifter, og føler at det ikke samsvarer med hva de får igjen.

Tar selvkritikk

I tillegg må vi politikere ta selvkritikk siden en del avgifter som kan virke dårlig begrunnet.

— Som for eksempel?

— Dokumentavgiften når du kjøper bolig og importtoll på en del varer er nok ikke godt begrunnet.

— Kan Norge over tid ha priser på tobakk og alkohol som ligger på det dobbelte av prisen i våre naboland?

— Nei, det blir vanskelig over tid på grunn av grensehandelen. Men full avgiftsharmonisering er ikke nødvendig, sier Bondevik. Han vil ikke tallfeste hvor store forskjellene kan eller bør være.

— Men det er en grense for hvor stort gapet kan være. Det er et av dilemmaene i en tid da folk reiser mye og handelen er fri.

— Er det rimelig at en Volvo familiebil koster 210.000 i Sverige og 410.000 i Norge?

— Nei, det er jo ikke det. Vi har sagt oss villige til å se på bilavgiftene for jeg skal villig innrømme at bilen er sett på som litt for mye av en melkeku. Det som særlig bør ned er avgifter på sikkerhetsutstyr, og en gradering etter miljøvennlighet synes jeg også er riktig.

Gasskraft ingen hindring

Bondevik stadfester også at saken om gasskraftverk ikke kan være til hinder for et regjeringssamarbeid. Sentrumsregjeringen valgte å gå av etter at H og Ap påførte regjeringen Bondevik et smertelig nederlag i saken om gasskraftverk.

— Selv om Trygve Bratteli gikk av etter EU-avstemningen i 1972, har jo ikke Ap holdt seg unna regjeringsmakt de siste 30 årene. Vi kan ikke si nei til regjeringsmakt i all fremtid selv om vi tapte gasskraftvoteringen, sier Kjell Magne Bondevik.

BEST: Andre enn meg bør svare på om jeg er den best egnede statsministeren,sier Kjell Magne Bondevik.