• Jeg er glad for at pressen benytter seg av sladrehanker. Hvordan skulle ellers skandaløse forhold bli avdekket, undres tidligere finansminister Per-Kristian Foss (H).

Skarpskodde jurister, pressefolk og fagforeningsledere brukte en stor del av grunnlovskonferansen i Bergen i går til å drøfte den vanskelige situasjonen folk setter seg i når de våger å la offentligheten bli kjent med kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.

Med unntak av NHOs representant, viseadministrerende direktør Lars Chr. Berge, var deltakerne ganske samstemt i at såkalte varslere, eller fløyteblåsere (av engelsk: whistleblowers) må sikres et bedre rettslig vern for å unngå hevn eller andre former for trakassering når de slår alarm.

Stortinget var i sommer nærmest klar til å vedta nytt lovverk på dette området. Men saken ble utsatt, fordi lovforslaget ikke ble sett på som godt nok gjennomarbeidet.

— Premiere illojalitet?

Lars Chr. Berge satte seg ikke på bakbena for å få et godt rettsvern for dem som i ytterste konsekvens ser seg nødt til å slå alarm. Men for ham var det både moralsk og juridisk vanskelig å «premiere illojalitet», for i svært mange tilfeller er det uklart hva som er kritikkverdig.

— Dessuten har man i mange bedrifter med hell etablert en ordning med utenforstående advokat som ansatte kan gå til i slike tilfeller, sa han.

Det var bare Per-Kristian Foss som brukte den folkelige betegnelsen «sladrehank» da han støttet pressens bruk av slike for å avdekke skandaløse forhold.

Tidligere Frp-politiker Pål Atle Skjervengen var like klar i sitt budskap:

— Korrupsjon og kameraderi er et alvorlig problem i næringslivet. Derfor er det uhyre viktig at fløyteblåserne får skikkelig rettslig vern, sa han.

Anarkistens advarsel

Det gjorde ellers inntrykk på forsamlingen da Kjellfrid Blakstad fra Fagforbundet nevnte en rekke eksempler på ansatte i helsesektoren som har fått svi etter å ha opptrådt som fløyteblåsere.

Lederen i Offisersforbundet, Peter A. Moe, nevnte på sin side at den pågående admiralsaken, som nå også er blitt politisak, startet med at en varsler oppsøkte Forsvarssjefen - ikke pressen - om klanderverdige forhold.

Mens flere var positiv til at denne type privat aksjon bør innarbeides i en ny grunnlov, advarte Christian Vennerød mot det. Han la vekt på ansattes taushetsplikt.

— Den kan bare brytes når arbeidsgiver begår lovbrudd. Så enkelt er det, sa Vennerød som minnet om at han fortsatt er anarkist.

Lav status

To redaktører, Dagbladets John Olav Egeland og Bergens Tidendes politiske redaktør Trine Eilertsen, hyllet fløyteblåsernes.

— All erfaring viser at ikke minst sykehussektoren er altfor lukket. Derfor er det viktig at de ansatte får bedre anledning til å gi media informasjon, mente Eilertsen.

— Hovedproblemet er ytringsfrihetens lave status i samfunnet. Den oppfattes som en sekundær verdi. Debatten om varslerne illustrerer dette, sa Egeland som minnet om at det i Sverige er forbudt for pressen å røpe varslernes identitet.

POSITIV SLADDER:Det var bare Per-Kristian Fosssom brukte den folkeligebetegnelsen «sladrehank»om dem som våger å laoffentligheten bli kjent medkritikkverdige forhold påegen arbeidsplass.ARKIV -
HÅVARD BJELLAND