— Han skjøt ikke kapteinen på MS «Thorbjørn». Han skjøt ikke tiåringen på Sydspissen, fordi Breivik ikke definerte ham som politisk aktiv. Og han skjøt ikke Pracon, sier Geir Lippestad.

- Skruppelløs

Han mener det at Breivik ikke skjøt AUF-eren Adrian Pracon, er «kanskje det øyeblikket der vi fikk mest innblikk i om Breivik er en skruppelløs terrorist eller voldsfantast».

— Breivik så på ham, siktet, men snudde seg. Han forklarte at han ikke skjøt fordi han så en av sine egne. Det synes Pracon er vondt å høre, og det skjønner jeg. Men er det helt absurd, spør Lippestad.

Grunnen var at Pracon da hadde på seg en jaktbukse og fjellsko og hadde kortklipt hår.

— Breivik så militæraktige klær. Han gjorde den vurderingen at dette ikke var en politisk motstander. Det sier veldig myeom hva han tenkte på Utøya. Dette er en helt uforståelig logikk for de fleste av oss. Menfor ham, i en terroristkontekst, sier det mye om at terroren var motivet for å være på Utøya, og ikke voldsfantasien i seg selv, sier Lippestad.

Argumentene

I retten argumenterer Lippestad for at Breivik må bli sett i en terroristsammenheng, slik han tolker at det andre sakkyndigparet har gjort, og ikke som en voldsforherligende person med drapsønsker, slik det første sakkyndigparet mener.

Dette er argumentene til Lippestad:

  • Ingen har meldt om at Breivik var voldelig i barndommen.
  • Ingen har meldt om at Breivik var voldelig i ungdommen.
  • Det kom ingen faresignaler fra skytterklubben Breivik var med i
  • Breivik har ingen voldsdommer på seg fra før. Han har en bot for promillekjøring på moped og for tagging.
  • I etterkant har fengselsbetjenter og helsepersonell beskrevet Breivik som en eksemplarisk fange.
  • Breivik engasjerte seg på flere forum, der han aldri skrev om vold, men politikk.
  • Og: Han meldte seg inn i et politisk parti og var aktiv på møter.

Moren: Slitsom intens

— Moren til Breivik forklarer i sine politiforklaringer at Breivik var ekstremtopptatt av politikk, og da særlig innvandringspolitiikk. Han ble intens, slitsom intens, da hansnakket om poltikk. Ikke om vold, sier Lippestad.

Til sammen, mener han, er det ingenting som tyder på at voldsønskene har vært fremtredene for hvorfor Breivik gjennomførte drapene.

    1. juli var et voldsinferno. Før den tid var det ingenting som tydet på voldsønsker, sier Lippestad.

    Voldsønskene og retten han har tatt til å bestemme liv og død er av de første sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby, satt som selve kjernen av vrangforestillingen de mener Breivik har.

    — Dette viser at volden er ikke mor til handlingene. De ekstremepolitiske handlingene er det. Mener retten det samme, kan delett se bort fra den første rapporten, som legger dette inn som forutsetning, sier Lippestad.