• Hvis politikerne vil at Norge skal innfri miljøforpliktelsene, må de ta makten tilbake fra selskapene og oljeforvaltningen.

Det sier forsker Elin Lerum Boasson ved Fridtjof Nansens Institutt. Den tidligere Natur og Ungdom-lederen har studert maktforholdene i oljepolitikken fra sitt nåværende forskerståsted.

Konklusjonen til Lerum Boasson er at den reelle makten ikke sitter hos de folkevalgte.

— Studien viser at det i praksis er oljeselskapene selv, sammen med embetsverket i Olje- og energidepartementet, som legger de avgjørende føringene og tar de viktigste beslutningene. Lenge etter at de reelle avgjørelsene er tatt, skriver miljøbyråkratene sine høringsuttalelser som knapt leses av noen, sier Elin Lerum Boasson.

«Ekspertstyre»

Hun beskriver maktspillet slik:

— Gjennom tett samarbeid med oljeselskapene, har petroleumsforvaltningen bidratt til å definere stadig mer av oljepolitikken som teknisk og faglig. Dette har forsterket politikernes styringsproblemer. Vi har også sett at Oljedirektoratet har gått ut og oppfordret næringen til å utvinne olje fra Snøhvit, selv om politikerne tidligere har avvist dette.

— Ekspertstyret gjør at politiske spørsmål stadig omdefineres til spørsmål om tekniske løsninger eller kostnadseffektivitet. Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet oppfordrer selskapene til å innføre lønnsomme klimatiltak, men setter ikke makt bak kravene, sier hun.

Elin Lerum Boasson baserer funnene i studien på intervjuer med embetsverket, tidligere regjeringsmedlemmer og en gjennomgang av oljeutbygginger i perioden 1997-2004.

Miljøbevegelsens makt

Tidligere Statoil-toppsjef Olav Fjell klaget i sin tid over at en organisasjon som Natur og Ungdom setter dagsorden for mye av debatten om olje- og gasspolitikken i Norge.

— Så miljøorganisasjonene har vel en viss innflytelse de også?

— Å sette dagsorden og få medieoppmerksomhet betyr ikke at man har innflytelse på oljepolitikken, sier Lerum Boasson.

Hun tror likevel den pågående dragkampen og åpne debatten om oljeutvinning i nordområdene, kan bidra til å bryte opp maktstrukturen.

— Selskapene og oljeforvaltningen har i årevis oppfattet det som helt legitimt at det er disse to aktørene som avgjør om et havområde skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Ingen har stilt spørsmål ved dette før nå. I debatten om gasskraftverk, har det vært en større grad av åpenhet, noe som har styrket politikernes og organisasjonenes mulighet til å påvirke utfallet, sier hun.

Må gi beskjed

Bare for ti av 23 utbygginger på norsk sokkel Lerum Boasson studerte, fremgikk det av sakspapirene hvor store klimagassutslippene ville bli fra utbyggingsprosjektene.

— Oljeforvaltningen og oljeselskapene vil ikke sitte stille dersom politikerne skulle bestemme seg for å ta større ansvar for landets olje- og gasspolitikk, er påstanden fra Elin Lerum Boasson.

Hun mener miljø- og klimaekspertise må knyttes direkte opp mot den politiske ledelsen i både Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet.

— Hvis politikerne vil ta makten tilbake må de gi klarere beskjed om hvilke mål og regler petroleumsforvaltningen og oljeselskapene skal forholde seg til, mener Elin Lerum Boasson.

Konklusjonen til Lerum Boasson er at den reelle makten ikke sitter hos de folkevalgte.

BOASSONS KONKLUSJON: Den reelle makten er ikke hos de folkevalgte. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND