Dette fremgår av en 192 siders rapport, «Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder», som et utvalg av språkeksperter har utarbeidet for Språkrådet. Formålet med rapporten er å skape et forslag til strategi for norsk språkpolitikk. De 192 sidene vil bli sendt ut på høring før de blir gjenstand for behandling i Stortinget.

Og skal vi tro dokumentet er det absolutt på tide at norske politikere begynner å interessere seg for det norske språk.

Det heter nemlig i rapporten: «I dag mangler vi en generell språkpolitikk i Norge. Dette statlige fraværet blir langt på vei reflektert i de forskjellige partiprogrammene. Knapt noe politisk parti har til nå utviklet en allmenn og prinsipiell språkpolitikk. Bare noen få partier har i programform nærmet seg spørsmålene omkring forholdet mellom norsk og engelsk. Heller ikke de mange språkpolitiske områdene der det kunne være aktuelt å bruke offentlige tiltak for å løse oppgaver eller endre forholdene, har vært i det partipolitiske søkelyset. Har partier gått inn i situasjonen for norsk språk, har de helst konsentrert seg om de vanlige spørsmålene rundt nynorsk, med få åpninger for tiltak som kunne holde oppe eller utvide bruken av norsk språk», skriver utvalget.

Eksistensen ikke truet

Heldigvis slår utvalget fast at eksistensen til det norske språk ennå ikke er truet, og at mandatet til utvalget er å legge et best mulig grunnlag for at norsk skal være et samfunnsbærende skriftspråk også om hundre år.

Men hva mener utvalget med norsk? Strategiutkastet er nemlig ikke engstelig for at det slippes engelske ord inn i vokabularet, bare de tilpasses norsk.

Hvor mye oversvømmes så det norske språk av utenlandske ord, og da først og fremst engelsk?

Strategidokumentet viser til en undersøkelse Nordens språkråd har gjennomført, der blant annet frekvensen av importord i avistekster ble undersøkt i de ulike nordiske språkene, i 1975 og 2000. Alle ord som var kommet inn i språkene etter 1945, ble definert som importord.

Det viste seg at norsk, svensk og dansk lå omtrent likt i 2000, men hadde langt flere importord enn andre språk. Innslaget i løpende tekst var likevel svært beskjedent, nemlig 1,2 prosent i alle de tre språkene. For norskens del har det likevel skjedd en vesentlig økning i forhold til tiden før 1975, da innslaget bare var 0,3 prosent. Det store flertallet av de nye ordene kommer fra engelsk. Og brukes mye mer i annonsetekster enn i redaksjonelle saker.

Frykten for at engelsken skubber bort norsken i det daglige er altså ikke sterk i utvalget. Men innenfor viktige områder er utryggheten langt større: Innenfor høyere utdannelse, forskning og den internasjonale delen av næringslivet, mener utvalget at engelsken faktisk kan overta hvis det ikke skjer noe. Og utvalget oppfordrer til dialog med de rette instanser, og noen krav om norsk tekst i ansettelsespapirer, annonser og i informasjon til ansatte.

Ikke opptatt av rettskrivning

Strategidokumentet for norsk språkpolitikk er ikke opptatt av bøyningsformer og rettskrivning. Det er heller ikke mange konkrete forslag til lover, regler og bevilgninger i dokumentet. Bare der staten gir støtte foreslår utvalget at man kan stille krav. Blant annet, som fokusert i Bergens Tidende i går, antyder utvalget at aviser som vil ha momsfritak og pressestøtte, bør finne seg i at journalistene selv velger om de vil skrive på nynorsk eller bokmål.

Staten får refs

Staten får av utvalget også kraftig refs for brudd på målloven. En rapport fra Språkrådet viser at bare 13 prosent av statsetatene fulgte målloven fullt ut i 2003 når det gjaldt skriftlig materiale.

En undersøkelse i år viser også at tre av 10 statlige nettsteder er så godt som uten nynorsk, selv om kravet er 25 prosent. Undersøkelsen omfattet hele 173 nettsteder. 49 av dem hadde mindre enn en prosent nynorsk. bare 52 hadde mer enn fem prosent nynorsk. Kun 10 nettsteder hadde mer enn 25 prosent, og de fleste av disse hadde tilknytning til Vestlandet.