Ikke bare fastslår Høyesterett at det greit med provokasjon som politimetode, men at det også er viktig og riktig å bruke slike metoder for å oppklare forbrytelser. Høyesterett begrenser seg imidlertid til å omtale kriminelle handlinger som den mistenkte likevel ville begått.

– Politiet kan ikke fremkalle en straffbar handling, men det må godtas at politiets involvering fører til visse endringer i tid, sted og utførelse, skriver førstvoterende høyesterettsdommer, Clement Endresen.

Krevde frifinnelse

Landets øverste domstol forkastet fredag anken til en mann som i to rettsinstanser ble dømt for medvirkning til narkotikasmugling. Han ble avslørt som mottaker etter at en narkotikakurer ble tatt på Svinesund med 5,7 kilo amfetamin i bilen.

Det var politiet som fikk kureren til å avsløre mottakeren av stoffet. På oppdrag fra politiet kontaktet den utenlandske kureren mottakeren i Oslo og ba ham komme til Østfold fordi det var trøbbel med bilen.

Mannen fikk fem år og seks måneders fengsel for sin medvirkning.

I sin anke til Høyesterett framholdt mottakeren at det var politiet som fikk ham inn i saken, at den ulovlige handlingen ble fremprovosert og at han derfor måtte frifinnes.

Høyesterett poengterer at mottakeren var personen som uansett var tiltenkt stoffet, og at det derfor ikke var politiet som trakk ham inn i saken.

Viktig i narkosaker

I kjennelsen fredag fastslår Høyesterett at politiet må kunne bruke provokasjon på handlinger som uansett ville blitt begått uten politiets innblanding, og fremhever spesielt at det i narkotikasaker har vært vanskelig å få dømt bakmennene.

– Det er et gjennomgående problem ved etterforskning av narkotikaforbrytelser, at de sentrale personer i den forbryterske virksomhet ofte ikke blir stillet til ansvar, skriver førstvoterende høyesterettsdommer, Clement Endresen.

Statsadvokat Marit Bakkevig er glad for at Høyesterett fastslår at politiets praksis faller innenfor lovens rammer.

– Dette er den eneste måten politiet kan jobbe på for å avdekke bakmennene. Kurerene er lette å erstatte, mens bakmennene passer på å holde seg i bakgrunnen i risikable øyeblikk, som ved overleveringen av stoff, sier hun til NTB.

Bakmenn

Det er Høyesterett helt enig i.

– Jeg anser det generelt sett som en viktig del av politiets arbeid på dette felt, å søke å utnytte informasjon som følger av pågripelse av kurerer og andre medvirkere, til også å skaffe bevis mot personer i mer sentrale posisjoner, skriver Endresen.

Høyesterett avgrenser dessuten ikke kjennelsen til bare å gjelde narkotikasaker, og Bakkevig poengterer at denne type lovlig provokasjon i prinsippet kan brukes i alle alvorlige saker der andre etterforskningskritt ikke har gitt uttelling.

– Jeg ser ikke noe rettssikkerhetsproblem i dette. Man skal dokumentere det som blir gjort. Både forsvarer og tiltalte får tilgang på dette, så de kan forberede forsvaret riktig, sier hun.

Høyesterett mener dessuten at mottakeren fikk en passende straff i lagmannsretten, og fortkastet anken over straffeutmålingen.