• Vi er sterke motstandere av en pantordning for engangsgriller. Dette er søppel som kommunene har ansvar for å samle inn og fjerne.

Det sier direktør Thomas Angell i Handels— og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).

— Dessuten er det ikke tilrådelig ut fra hygienekrav å la folk ta med seg brukte engangsgriller til butikkene for å få en eventuell pant. Dette ville være helt uakseptabelt. Og for å få ordningen til å virke, måtte panten være kjempehøy, sier Angell.

Han mener heller ingen tilhenger av en spesiell avgift på engangsgrillene for å skaffe kompensasjon for friluftsrådenes merutgifter.

— Etter forurensningsloven, er det kommunene som har ansvar for å sette ut bosspann og å tømme dem. Mange kommuner er flinke til å sette opp spann som tåler brukte engangsgriller. Men hvis det er slik som Miljøverndepartementet sier at det medfører så store merkostnader å rydde grillene, bør man kanskje vurdere en egen avgift, sier Angell.

— Hovedproblemet er å få folk til å ta med seg de brukte engangsgrillene. På initiativ fra næringen deler de fleste forhandlerne ut spesielle bæreposer til slik bruk. Næringen har også tatt initiativ for å få til et informasjonsopplegg rettet mot publikum for å få folk til at ta med seg søppelet, sier direktør Thomas Angell.

Informasjonssjef Eva Nordvik i Miljøverndepartementet sier til BT i en kommentar:

— Vi er i dialog med næringen som produserer, importerer og selger engangsgrillene. Spørsmålet om det skal innføres en pantordning eller en egen avgift for å skaffe midler til å håndtere de brukte engangsgrillene, er til behandling i departementet. Det er helt uvisst når behandlingen er avsluttet.