• I sin iver etter å øke arbeidsinnvandringen, glemmer politikerne det som er dagens hovedproblem, nemlig at innvandrere ikke får jobber de er kvalifiserte til.

ATLE ANDERSSONOslo

Forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tar et oppgjør med forestillingen om at økt arbeidsinnvandring ene og alene vil tilfredsstille behovene i det norske arbeidsmarkedet i årene som kommer.

— Politikerne tror de har funnet en løsning på problemet. Men i dag opplever vi at svært mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette innvandrere. De representerer noe fremmed. Man kan kalle det diskriminering eller å "minimalisere usikkerhet". Det er ingen grunn til å tro at denne holdningen plutselig vil endre seg fordi om Stortinget vedtar økt import av arbeidskraft. Spørsmålet om arbeidsinnvandring og dens effekt er uløselig knyttet til debatten om det flerkulturelle norske samfunnet, mener Jon Rogstad.

Underklasse? Han var en av et titall forskere og eksperter som bombarderte Stortingets kommunalkomiti med innspill og fakta under gårsdagens høring om arbeidsinnvandring.Bakgrunnen for høringen er at Høyre og Venstre har fremmet hver sine forslag som vil åpne for økt arbeidsinnvandring. Komiteen skal avgi innstilling 22. mars. Forsker Jon Rogstad mener spørsmålet om arbeidsinnvandring også handler om hvorvidt vi i Norge skal kjøpe oss en fremtidig underklasse.

— Noen politikere sier de vil importere 40.000 utlendinger. Men hva skjer den dagen det ikke lenger er behov for dem? Vi må jo ha som utgangspunkt at de vi tar inn, blir værende her i landet. All historie forteller at også arbeidsinnvandrere får barn og stifter familie. Da må vi også stille spørsmålet om hvilke rettigheter de skal ha. Vi kan ikke høste godene og slippe byrdene, mener Rogstad, som er sikker på at mange vil bli utfordret av tanken på at importert arbeidskraft blir værende i landet og oppnår rettigheter og velferdsgoder.

Han avliver også myten om at norske myndigheter og næringslivet kan fråtse i ledig arbeidskraft i EØS-området eller i et land som for eksempel Polen.

— Italia har akutt mangel på arbeidskraft, Tyskland opplever snart det samme. Det er ikke gitt at en polakk vil velge Norge hvis han eller hun også har tilbud om jobb i Tyskland. Norge må satse på rekruttering i stor skala fra den tredje verden, i tillegg til at vi må gjøre oss langt mer attraktiv for potensiell, utenlandsk arbeidskraft, tror Rogstad.

Han lanserte under høringen et forslag om lovfestet rett for kvalifiserte innvandrere til å bli innkalt til jobbintervjuer. Dette som ett virkemiddel for å integrere flere av de kvalifiserte jobbsøkerne med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet.

- Mobbes Daglig leder Manuela Ramin-Osmundsen ved Senter mot etnisk diskriminering mener Norge har en lang vei å gå før vi kan oppfattes som et attraktivt land for arbeidsmigranter.

— Personer med minoritetsbakgrunn opplever mye trakassering og mobbing i norsk arbeidsliv, sier hun.