1999 inngikk Bondevik 1-regjeringen en hittil ukjent avtale med miljøaktivist Kurt Oddekalv, skriver aftenposten.no.

Mot at laksenæringen minimaliserte bruken av to omstridte lusemidler, skulle miljøvernforbundet avstå fra planlagte aksjoner mot norsk laks i utlandet.

Regjeringen fryktet at Oddekalv skulle gjøre

ubotelig skade på Norges lakserykte, forteller Johannes Nakken, som var statssekretær for Senterpartiet i Fiskeridepartementet under den første Bondevik-regjeringen.

— Veldig uvanlig

Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten reagerer på at regjeringen ga etter for press fra Oddekalv.

— Jeg kjenner bare denne saken gjennom det som står i Adresseavisen, men på generelt grunnlag er det veldig uvanlig at en regjering inngår den type avtale med politiske pressgrupper, sier han til Aftenposten.no.

Han mener avtalen gir uttrykket pressgruppe en ny betydning.

— Dersom regjeringen inngikk avtalen under press for å bli utsatt for en svertekampanje de faglig sett mente ikke var riktig, er det veldig diskutabelt. I så fall er det en invitasjon til å la seg presse neste gang også, sier Stanghelle.

— Trolig flere avtaler

Professor Frank Aarebrot i sammenliknende politikk synes det er «ganske fantastisk» at regjeringen gikk med på avtalen.

— Jeg vet ikke hvor vanlig dette er fordi jeg ikke kjenner til andre slike avtaler. Likevel slår det meg at når en liten aktør som Oddekalv har fått til dette, så har regjeringen trolig også gitt etter for press fra andre og større grupper, sier han til Aftenposten.no.

Aarebrot peker på at Kurt Oddekalvs leder en svak pressgruppe i forhold til aktører som Greenpeace og Bellona.

- Litt mystisk

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, reagerer også på avtalen.

— Statens rolle i dette fremstår som svært uklar, og jeg er overrasket over at regjeringen var en del av denne avtalen. Har staten vært garantist for avtalen? Er de en slags overdommer? Jeg lurer på hva som egentlig har foregått her, sier han til Aftenposten.no.

— Det er ikke noe i veien for at næringen og miljøvernalliansene kommer til en felles forståelse, men det at staten kommer inn er litt mystisk, fortsetter Todal Jenssen.

Han mener at det nå vil bli reist flere spørsmål omkring regjeringens rolle.

— Dette konkrete tilfellet viser at man bør se nærmere på slike avtaler, sier professoren.