• Selv om man kan tenke seg impulsovergrep, er planleggingen vanligvis nøye i en overfallsvoldtekt, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Gjennomføringen følger vanligvis et fast mønster selv om ideen om å gjøre det kan være impulsiv. Voldtektsmenn opererer ofte på samme måte og sted— det kan være ved å stå i skogen, på veien eller å følge noen til døren. Dette opplyser Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo

— Han står klar og angriper den som kommer forbi, og det vil derfor være tilfeldig hvem offeret er, sier hun.

Typiske trekk ved overgriperen er ifølge Bjørnebekk en grunnleggende svikt i evnen til å leve seg inn i andres situasjon og til å styre sine impulser.

— Manglende empati gjør at man kynisk vil kunne rettferdiggjøre å bruke andre som objekt for egen tilfredsstillelse. En total bortforklaring av egen skyld gjør det også lettere å gjenta handlingen, sier hun.

Bjørnebekk påpeker at overfallsvoldtekter ikker er et fenomen som inntrer ofte, men vi ser tendenser til at det skjer i bølger.

— Dette kan skyldes at overgriperen gjentar sine handlinger på grunn av tvangsmønstre eller at andre lar seg inspirere gjennom medieoppmerksomhet, sier hun.

Bjørnebekk mener at å sette inn plutselige ting som voldsalarmer, selsvforsvarsteknikker og høye anskrik kan være effektivt fordi det kan sette overgriperen ut av spill.

— Ulike former for spray er jeg litt usikker på- det kan lett komme til å brukes mot kvinnen selv.

Mange overgripere har også selv vært i overgrepssituasjoner. Ifølge Tore Langfeldt, psykolog og spesialist i klinisk psykologi, viser forskning at overgripere gjerne har et problematisk forhold til kvinner i barndommen, enten som overgripere eller som spesielt avvisende eller aggressive omsorgspersoner.

— For noen har mønsteret som repeteres nær sammenheng med hvordan de selv har blitt traumatisert. Det kan også være snakk om hevn over egen avmakt, sier han.