• Individualister eller ikke: Omsorg for barn og eldre er noe som ligger i oss mennesker, uavhengig av kultur og tidsepoke, mener Gørild (57) Skavhaug.

Gørild Skavhaug (57 ), datter

— Vi får betrakte det som en campingtur, sier Gørild Skavhaug oppmuntrende til moren, Aslaug Kvernberg (89). På det fullt belagte Hønefoss omsorgssenter har hun fått nybegynnerplassen: en seng i enden av korridoren. - Jeg pleier å kalle kroken min «den blå lagune», sier snart 90 år gamle Aslaug galgenhumoristisk der hun sitter i rullestolen, omgitt av blå sykehjemsvegger.

Trist

Mor og datter ler, men undertonen er vemodig. For en måned siden flyttet Aslaug fra det lille huset sitt i Hønefoss. Der har hun bodd alene med katten og klart seg selv, med bistand fra hjemmehjelp, tre barn, barnebarn og naboer. Dårlig balanse, fall og bortimot norgesrekord i hjernerystelser gjorde det nødvendig med daglig pleie.

— Jeg klarte ikke å få på meg beksømstøvlene lenger, sier Aslaug, som synes det er trist at hun ikke kan gå på ski mer. - Vi kan jo sette deg i pulk til vinteren, sier Gørild. - Med reinsdyr foran ... Gørild, av mor kalt Trulte, kommer kjørende fra Oslo på besøk et par dager i uken for å gjøre overgangen til sykehjemmet lettere. Aslaug synes datteren stiller opp over all forventning.

— I kveld er det dameklubb. Og snart er det rakfisklag, minner hun moren om, for å få opp humøret.

Hippie og huleboer

Gørild er ekte 68'er. I sine unge år var hun hippie og bodde i en periode i hule på Kreta, livnærte seg som gjeter og nattklubbsangerinne. Moren kom for å lete etter henne, uten hell.

— Jeg var ikke bekymret. Men jeg ville jo gjerne ha peiling på hvor hun var, sier 89-åringen, som alltid har ment at barna kunne klare seg fint selv. Gørild flyttet på pensjonatskole i Danmark da hun var 15, og reiste senere rundt med gitar og flagrende gevanter i Afrika, Østen og Israel. Hun giftet seg da hun var 30 og fikk barn. Skilte seg igjen åtte år senere, som så mange i hennes generasjon. - Jeg var nokså ustrukturert som ung, men har senere levd en borgerlig tilværelse, sier Gørild. I dag er hun leder for et galleri i Oslo.

— Mor var journalist, yrkeskvinne og fraskilt. Hun overlot oss fire barn mye til oss selv. Folk på bygda trodde aldri det skulle bli folk av oss, forteller hun.

— Slik sett er jeg nok utypisk for min generasjon, som ofte vokste opp med hjemmeværende mamma.

— Å besøke mor er hyggelig og morsomt. Jeg ser ikke på det som en plikt, og ser heller ingen motsetning mellom selvrealisering og å ta vare på andre.

— Det med plikt er viktig, repliserer Aslaug. - Det er prisverdig av de unge å hjelpe eldre, men de må ville det selv. Her inne, sier hun og peker på hjertet.

TRIVES SAMMEN: Når mor Aslaug Kvernberg (89) og datter Gørild Skavhaug (57) møtes, er tonen munter og replikken kvikk. Selv om overgangen fra eget hjem til korridorplass på sykehjem ikke er så lett.