Oljeindustrien, regjeringspartiene, opposisjonen og miljøvernorganisasjonene varsler alle intens dragkamp om forvaltningsplanen for Barentshavet. Det slås fast etter at et utkast til forvaltningsplanen ved en glipp ble offentliggjort mandag ettermiddag.

— Faren for skade ved akuttforurensning reduseres betraktelig ved at oljeindustrien selv stiller opp med ressurser som delvis er mangelvare i det offentlige, sier Lars Arne Ryssdal, direktør for næring og miljø i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

I utkastet til stortingsmelding skriver Miljøverndepartementet at kravene om nullutslipp i oljevirksomheten skal videreføres.

Lars Arne Ryssdal, sier at «vi var forberedt på dette» og at «oljeindustrien aksepterer et krav om nullutslipp».

Ingen fare ved oljeleting

Oppsiktsvekkende nok står det i utkastet at «driftsutslipp fra petroleumsvirksomhet har, innenfor de meget strenge eksiterende kravene om nullutslipp, ikke miljømessige konsekvenser av betydning». I stedet understrekes de «betydelige utfordringene, særlig knyttet til langtransportert forurensing og risiko for akutt oljeforurensning».

— Men med et krav om nullutslipp fra oljevirksomheten, dreies fokus mot risikoen for akuttforurensning. I utkastet legges det vekt på de offentlig tilgjengelige oljevernressursene. Våre ressurser er betydelige og vil øke sikkerheten. NOFO, Norsk oljevernforening for operatørselskaper, har et årlig budsjett på 120 millioner kroner, rundt tre ganger mer enn det Kystverket disponerer. Utstyret i offentlige depoter er delvis gått ut på dato, som eksempelvis oljelenser. Vi har kommet mye lenger og vi utvikler blant annet teknologi som kan oppdage oljesøl i mørke, samt at satellittovervåkingen er i rask utvikling. Vi har avtaler med fiskerinæringen om bistand i en beredskapssituasjon, sier Ryssdal.

Nå starter dragkampen

— Fordi faren for akuttforurensning anses som størst, vil sikkerheten dermed bedres om vi får oljeindustri i nord, påpeker Lars Arne Ryssdal som legger til at «det er nå dragkampen begynner om de politisk sensitive spørsmålene».

Miljøverndepartementet skriver i utkastet til forvaltningsplan at den skal «klargjøre de overordnede rammene for eksisterende og ny aktivitet i havområdene». Områder som utpekes som særlig verdifulle og sårbare er Lofoten til og med Tromsøflaket, eggakanten, kysten av Finnmark, iskanten, polarfronten, kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard.

Med bakgrunn i den store risikoen for akuttforurensning fra skipstrafikken langs kysten varsles det i utkastet at regjeringen vil arbeide internasjonalt for en skipsled som skal gå rundt 30 nautiske mil fra grunnlinjen langs land. Det er ventet at oljefrakten fra Russland til kontinentet vil øke, og at det ventelig vil skje med tankskip som kan inntil 300.000 tonn olje.

Stor pengekasse

Det varsles også at det vil bli utarbeidet tilsvarende forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen.

I utkastet pekes det på at områdene som omfattes av forvaltningsplanen er enorme 1.400.000 kvadratkilometer, eller fire ganger Norges landareal. Oljedirektoratet har anslått at olje- og gassressursene i Barentshavet og utenfor Lofoten kan ha en verdi på 1.900 milliarder kroner, med utgangspunkt i en oljepris på 300 kroner fatet. 35 prosent av de ennå ikke kartlagte olje- og gassressursene i Norge befinner seg trolig i området.

Det er også hovedårsaken til at den politiske dragkampen blir intens.

SV-Kristin vil ha hjelp

SV-leder Kristin Halvorsen sa i går at «vi er helt avhengige av å ha en aktiv miljøbevegelse i diskusjonen om forvaltningsplan i Barentshavet. Det ser vi som en viktig drahjelp for å ivareta miljøhensyn på en best mulig måte. Dette holder vi på å diskutere i regjeringen, og ingen konklusjon er dratt ennå».

Det kan både Naturvernforbundet og Bellona garantere. Begge organisasjonene lover å etablere et massivt press for å verne mest mulig av Barentshavet.