— Jeg er ikke fremmed for tanken om at det var en bevisst provokasjon av Bondevik-regjeringen å foreslå en økning av matmomsen fra 11 til 13 prosent. Det er dessuten en usedvanlig vinglete holdning, når vi ser hvilke argumenter den avgåtte regjeringen bruker, sier Brunstad til Bergens Tidende.

Ved å øke momsen på mat med to prosentpoeng vil staten innkassere ca. 1,2 milliarder kroner mer i året.

Senterpartiet hadde sett frem til at det skulle bli mulig under de nåværende budsjettdrøftingene å torpedere momsøkningen, som er stikk i strid med partiets politikk. Nå viser det seg å bli vanskelig å «unngå» disse inntektene, ettersom regjeringen må finne dekning for en rekke andre oppgaver. Partiets parlamentariske leder, Magnhild Meltveit Kleppa, har i hvert fall langt på vei resignert, slik hun ordla seg i intervjuer i går.

Heller høyere barnetrygd

Professor Brunstad har aldri hatt sans for å gi matmomsen en særstilling i avgiftssystemet, og han begrunner det bl.a. slik:

— Hvis tanken har vært å subsidiere barnefamiliene, er det et dårlig argument. Det ville hatt mye mer for seg heller å øke barnetrygden.

— Hva mener du med «vinglete» holdning fra Bondeviks side?

— Etter at regjeringen reduserte matmomsen med ett prosentpoeng for et år siden, konstaterte den at det ikke hadde hatt noen virkning for forbrukerne. Det virker ikke særlig tillitvekkende å la matmomsen hoppe ned og opp som en jojo, i takt med kortsiktige salderingsbehov. Det er grunnen til at jeg både vil bruke ordet «vinglete» og «bevisst provokasjon», sier Brunstad.

Store prisvariasjoner

Forsker Randi Lavik ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sier til Bergens Tidende at det er vanskelig å finne ut hvor store prisutslag det har for forbrukerne når matmomsen øker med et par prosentpoeng. I tillegg til økt moms, kommer den generelle prisøkningen.

— Dessuten skal vi huske på at det er betydelige prisvariasjoner i dagligvarebransjen. Det er eksempler på at prisforskjellen på samme vare er 20 prosent. I tillegg vet vi at bensinstasjoner og kiosker tar atskillig høyere pris enn dagligvareforretningene, fordi de baserer seg på et mer betalingsvillig publikum, sier hun.

Randi Lavik har drevet forskning på det som skjedde da matmomsen ble halvert for fire år siden. Ti dagligvarekjeder ble overvåket, og resultatene var oppløftende.

Prisene flatet ut i Sverige

— Det viste seg at markedet som ble overvåket reduserte prisene slik det var forutsatt. Samtidig så vi at de som var unndratt overvåking, som for eksempel bensinstasjoner, ikke reduserte prisene i samme grad som de kjedene vi fulgte nøye med.

— Hva har skjedd med prisutviklingen på matvarer etter at momsen ble halvert?

— Varene er blitt dyrere enn de var den gang. Trøsten får være at de ville ha vært enda dyrere hvis vi ikke hadde fått halveringen av momsen.

Til sammenlikning har matvareprisene i Sverige flatet ut, ja, til og med gått noe ned i denne perioden, på grunn av EU-medlemskapet, sier forsker Randi Lavik.

TOR HØVIK