Det mener kommandør Hans Chr. Helseth, som er sjef for Overflateflotiljen — fremfor alt fregattene - på Haakonsvern.

Hittil har det i praksis vært basert på frivillighet om en offiser vil delta i NATO- eller FN-operasjoner utenlands. Men alle som er uteksaminert fra Krigsskolen etter 1999 er i prinsippet omfattet av plikten. De eldre årskullene er basert på frivillighet, og det oppstår problemer når nøkkelpersonell på norske marinefartøyer unnslår seg.

Måtte bli hjemme

— Ordningen med frivillighet har knapt noen gode sider overhodet. Dersom for eksempel en skipssjef av familiære eller andre grunner sier nei til å delta, kan konsekvensen bli at vedkommende fartøy ikke kan delta, for det er ikke alltid mulig å finne erstatter, sier Helseth (45) som selv har tre internasjonale oppdrag bak seg. Det gjelder både i Adriaterhavet, i Napoli (før Kosovo) og i KFOR-hovedkvarteret i Pristina.

Han nevner i samtale med Bergens Tidende at det finnes konkrete eksempler på at et internasjonalt oppdrag er gått i vasken fordi det har vært frivillig om man vil delta. For noen år siden var det ikke mulig å sende ut en minerydder, fordi befalet om bord ikke var fornøyd med forsikringsordningen.

- Har forstått lite

Hans Chr. Helseth er dermed helt uenig med befalsorganisasjonene som mener at ordningen med frivillighet har fungert bra, og han kommenterer det slik:

— Offiserer som nekter å delta i internasjonale operasjoner har forstått lite av den nye tid. Forsvaret av Norge har for lengst beveget seg fra russergrensen til områder helt andre steder på kloden.

Dessuten skal man huske på at når én sier nei, må en annen dra. Ingen har spesielt lyst til å dra utenlands. Men de som tar støyten, er gjerne de som har vært ute tidligere og som setter plikten fremfor alt annet, sier Helseth som minner om at Danmark har hatt denne beordringsplikten siden 1994.

Politisk omstridt

Like før jul foreslo forsvarssjef Sigurd Frisvold i den militærfaglige utredningen at norske militære offiserer bør ha samme type plikt som danskene. Dette vil plassere det politiske ansvaret der det hører hjemme.

Reaksjonene uteble imidlertid ikke. Både befalsorganisasjoner og forsvarspolitikere i flere av partiene vendte tommelen ned til å forlate frivillighetsprinsippet.

— Mange kan uansett ha gode grunner for å be seg fritatt?

— Ja, selvsagt. Familiehensyn, som forestående barnefødsler, veier tungt, og offiserer som nettopp har vært ute vil som regel bli fritatt. En viss fleksibilitet er nødvendig. Det hører også med i dette bildet at enkelte praktiske ordninger i forbindelse med forsikring og hjemreise må forbedres i forhold til i dag.

Det ville være umoralsk å sende våre offiserer til farefylte oppdrag uten at det ligger en god forsikringsordning i bunn. De som blir ødelagt fysisk eller psykisk som resultat av tjenesten må ivaretas på best tenkelig måte.

- Må omfatte alle

— Er du ikke redd for at rekrutteringen av offiserer kan bli skadelidende hvis plikt erstatter den frie vilje?

— Nei, siden 1999 har vi ikke merket noe til det. Tvert imot. De som vil sitte hjemme, hører ikke blant dem vi ønsker velkomne i Forsvaret.

— Er det ikke betenkelig å la beordringsplikten ha tilbakevirkende kraft og omfatte også de eldre årskullene?

— Jeg mener at den bør omfatte alle offiserer, sier kommandør Helseth.

<b>AVVISER FRIVILLIGHET:</b> - Ordningen med frivillighet har knapt noen gode sider overhodet, hevder kommandør Hans Chr. Helseth I Sjøforsvaret.
Knut Strand