• Kjell Magne Bondevik er offer for en økende forpøbling av det offentlige rom, sier h.r. advokat Pål W. Lorentzen. Han fraråder å anlegge sak mot Otto Jespersen.

Den tidligere formannen i Den norske advokatforeningen understreker at ledende politikere er særlig utsatt og må lære seg å leve med satire. Han sier til Bergens Tidende at han ikke kan finne eksempler på at en komiker er trukket rettslig til ansvar for å ha herset med politikere, slik Jespersen gjør.

Lorentzen så ikke selv TV 2-programmet sist torsdag der statsministeren fikk gjennomgå. Men han har sett andre, og advokaten er alt annet enn begeistret:

I gapestokken

— Som vanlig seer slår det meg at det er om å gjøre å sette folk i gapestokken. Det er ikke noe vakkert syn.

Men der omtalen går på sak, og ikke person, må en politiker tåle kolossalt mye. Det gjelder også andre som sitter i offentlige verv. Der skal takhøyden være stor, og det er for øvrig også slått fast av domstolen i Strasbourg, sier Lorentzen.

— Er det dermed fritt frem for komikere?

— Det har i praksis vært slik, og i kunstneriske sammenhenger kan man gå meget langt i for eksempel å karikere offentlige personer. Tenk bare på avistegneren Finn Graff, han kan være ganske «blodig»!

Æresfølelsen

— Er politikere dermed fritt vilt?

— Nei, det finnes så avgjort en juridisk grense. Hvis en politiker stemples som uhederlig, har vedkommende et rettsvern. Hvis den personlige hederlighet og moral dras i tvil, er det grunn til å reagere.

I straffeloven av 1902 står begrepene «omdømme» og «æresfølelse» sentralt. Hvis Bondevik føler at æresfølelsen er krenket, eller omdømmet er blitt skadelidende, kan han selvsagt gå til injuriesak.

— Vil du råde ham til det?

— Nei, det vil jeg ikke, sier Pål W. Lorentzen.