Ombudet tar nå saken opp med Kulturdepartementet, som har ansvaret for målloven, for å få svar på om statens målkrav innebærer språklig og ulovlig diskriminering, skriver Aftenposten.

– Hvis et krav om at alle ansatte i staten skal beherske begge målformer praktiseres strengt, vil det i praksis føre til at mange personer med minoritetsbakgrunn utelukkes fra ansettelse i staten. Det vil etter vår mening være uakseptabelt, skriver likestillings— og diskrimineringsombud Beate Gangås i brevet.

En ny stortingsmelding om målbruk i det offentlige ble lagt fram i fjor.

– Den varsler økt satsing på bruk av nynorsk. Vi er redd for at det virker ekskluderende for minoriteters adgang til å jobbe i staten, sier underdirektør Lars Christensen hos likestillings- og diskrimineringsombudet.

Mira-senteret, som er et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, mener kravet må fjernes. Daglig leder Fakhra Salimi sier at senteret ofte får henvendelser fra ferdig utdannede ungdommer om problematikken.

– Kravet om å måtte kunne nynorsk i staten bør fjernes, fordi det diskriminerer en stor gruppe minoritetsungdom. Hvis man synes nynorsk er så viktig, bør det være obligatorisk for alle barn i skolen, sier Salimi.