JØRN-ARNE TOMASGARD

Et døgn forsinket på grunn av hard politisk strid, la Kirke-, utdannings— og forskningskomiteen på Stortinget (KUF) i går frem sin innstilling til stortingsmeldingen som regjeringen har kalt «Kultur for læring».

Stridsemnene var i hovedsak:

  • Sidemålseksamen
  • Nasjonale prøver
  • Mappeevaluering
  • Økonomi- og mediefag i videregående
  • Kunnskapssynet

Internt i regjeringen oppsto det splittelse mellom Høyre og KrF om sidemålseksamen. Det endte med at Ap kom KrF i møte med et kompromiss om å ta inn sidemål som en mindre del av kun én eksamen i norsk. Mens sidemålseksamen tidligere var obligatorisk, vil nå bare noen elever bli trukket ut og måtte ta eksamen.

— Det er ikke tvil om at dette svekker sidemålseksamen, sier KUF-leder Rolf Reikvam (SV).

Politisk kabal lagt

Behandlingen i Stortinget begynner 17. juni. Men den politiske kabalen er i stor grad lagt med komitéinnstillingen.

Sammen med Ap og Sp kjempet SV hardt for et bredere kunnskapssyn i stortingsmeldingen. De mener vekten på teoretisk opplæring ikke må fortrenge praktisk og sosial læring. Det fikk de lite gjennomslag for.

— Blir dette vedtatt, er det er steg i retning det gamle linjegymnaset. Men vi fikk slått inn en og annen kile, sier Reikvam etter at de harde forhandlingene ble avsluttet ved tretiden i går ettermiddag.

Innstillingen innebærer at skoler og lærere får lokal frihet til å legge opp undervisningen. Den generelle delen i læreplanen blir videreført, men 25 prosent av timetallet skal tilpasses den enkelte skole og elev.

— I realiteten er dette en sentralisering med kontroll og prøving, ikke lokal frihet. Det stimulerer ikke til økt mangfold. Alle skoler vil rette seg inn mot å gjøre det bra på testene, mener Reikvam.

Nasjonale prøver fortsetter

Innstillingen innebærer at nasjonale prøver i 4.-, 7.- og 10. klasse blir videre utviklet, og avgangsprøver blir vurdert fjernet. De nasjonale prøvene skal avdekke hvor det er huller i kunnskapen, slik at tilpasset opplæring kan settes inn.

Det vil bli gjort forsøk med mappeevaluering, som betyr at elevene gjennomfører prosjekter der de søker kunnskapen selv, istedenfor tradisjonell undervisning med eksamen. Elevens prosjektmappe danner grunnlaget for karakter.

Andre viktige stridsområder fra debatten om den nye skolen:

  • Et andre fremmedspråk - tysk, fransk eller spansk - blir, i tillegg til engelsk, obligatorisk som praktisk fag på ungdomstrinnet, og kan bli innført på barnetrinnet.
  • Foreldrerepresentantene på skolene kuttes ikke ut.
  • Innstillingen legger opp til en studieretning kalt Samfunn og økonomi. Samtidig videreføres det yrkesrettete utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon.
  • Matematikk blir obligatorisk fag i 2. klasse i videregående.
  • Forslaget om å innføre opptaksprøver for lærerutdanningen blir vurdert nærmere.

Enig om tilpasset opplæring

Det er likevel enighet på vesentlige områder i stortingsmeldingen «Kultur for læring».

Fagene norsk, engelsk, matematikk, data og fysisk aktivitet, såkalte basisfag, vektlegges.

Det skal gjøres et omfattende kompetanseløft for lærere og skoleledere for å styrke basisfagene. Over tid vil tiltaket kreve mellom to og tre milliarder kroner.

Hver elev får tilpasset opplæring. Det blir fremdeles rett til spesialundervisning, men omfanget blir redusert og ressurser overført til tilpasset opplæring.

Det blir flere timer i barnetrinnet. I 2005 blir det fire timer mer, og tallet skal økes ytterligere.

Elevene skal lære å lese og skrive fra 1. klasse.

Den 45 minutt lange skoletimen blir erstattet med en 60 minutts time, der fysisk aktivitet kan være en del av innholdet.

Reformen skal gjennomføres fra 2006 til 2008, men allerede fra høsten vil de første prosjektene bli satt i gang.