— Et vanvittig bra utdanningssystem som i teorien gir like muligheter for alle, enten du kommer fra en familie med skral økonomi eller er født med sølvskje i munnen. Det betyr ikke at alt er bra nok. Kvaliteten på utdanningen bør bli mye bedre.

Svenn Arne Lie har ett år igjen av masterstudiet i sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen. Han synes norske studenter har det godt. Ja, på noen områder har de det for godt, mener den engasjerte samfunnsviteren fra Tretten i Gudbrandsdalen.

For mens studentorganisasjoner klager over at studenter havner i fattigdomsstatistikken her i landet, synes Svenn Arne Lie det går fint an å overleve på åtti tusen kroner i året, som er rundt 25.000 kroner mindre enn en minstepensjonist.

Kostbare fyllefester

Tjue tusen er stipend fra staten, mens resten er lån. Det betyr en utbetaling på drøyt seks tusen kroner i måneden. Husleien for hybelen på Nygårdshøyden spiser opp 3000 av studielånet. Han sitter igjen med rundt tre tusen kroner, som skal dekke alt det andre nødvendige, fra utgifter til livsopphold og studentlivets gleder.

— Det høres kanskje ikke mye ut, men det handler om å prioritere. Selv om vi studenter er definert som fattige, så greier jeg meg bra. Studentkulturen bør uansett inneholde mer enn kostbare fyllefester. Men det finnes mange umodne studenter her på universitetet som svir av pengene i en fei, forteller Svenn Arne.

Han har, som mange andre studenter, ikke tenkt så mye på hvor høy studiegjeld han vil sitte med når studiene er unnagjort.

— Jeg begynner vel å nærme meg 300.000 kroner, sier han, uten å virke synlig bekymret.

I Norge blir maksimalt 40 prosent av lånet omgjort til studiestipend når eksamen er bestått og studiepoengene innkassert.

Gratis utdanning

BTs kartlegging av studiefinansieringsordningene, viser at den norske stipendandelen (40 prosent) er lav sammenliknet med Danmark og Finland (66 prosent).

På Island, derimot, må studentene pent klare seg uten kontantbidrag fra staten. I andre europeiske land, og særlig i landene rundt Middelhavet er det stort sett et familieanliggende å bekoste barnas utdanning.

Svenn Arne Lie og hans «foreldreuavhengige» norske medstudenter slipper også å betale inngangsbillett til de akademiske lærestedene. Innføring av studieavgifter er et brennbart tema i mange land. Norge er snart eneste landet som ikke krever titusenvis av kroner i egenbetaling av ungdom som tar høyere utdanning.

Tilhengerne hevder at studieavgifter vil få studentene til å jobbe hardere.

Samfunnsnyttig?

Svenn Arne Lie har litt sans for det siste argumentet.

— Kanskje man burde innført en differensiert studieavgift som stimulerte flere til å ta en utdanning som gir en reell samfunnsverdi. Investerer man penger i egen utdanning, øker sjansen for at man velger fag og emner som strekker seg ut over snevre, personlige interesser. Derfor er det viktig å diskutere studieavgift, selv om jeg i utgangspunktet mener at all høyere utdanning skal være gratis, sier han.

Utdanningsminister Kristin Clemet utelukket i BT så sent som i juni, innføring av studieavgift i Norge. Verken de borgerlige eller rødgrønne vil foreløpig tukle med gratisprinsippet.

«Fornem nød»

Svenn Arne Lie, som selv er SV-medlem, synes mange av kampsakene til norske studentorganisasjoner bærer litt preg av å være uttrykk for «fornem nød».

— Men noen saker er viktige, for eksempel mangelen på studentboliger i Bergen. Det skjer absolutt ingenting på den fronten, uansett hvilket byråd som styrer, sier Svenn Arne Lie.

De ansvarlige bypolitikerne har lett spill, fordi studentene er en dårlig organisert gruppe, og generelt lite engasjerte, mener han.

— Den norske gjennomsnittsstudenten flyter gjennom studiet og er ingen kraft i samfunnsdebatten. Alle de fine ordene om at kritikk og kunnskap henger sammen i akademia er oppskrytt. De vitenskapelig ansatte er ikke bedre og gjør ingenting for å tenne studentenes engasjement, mener 25-åringen.

Bare en hobby?

Han synes den norske stat bør forvente å få mer igjen fra hver enkelt student. Det brukes tross alt noen milliarder på høyere utdanning og studiefinansiering.

— I Norge kan studenter som meg selv analysere partisystemet i Estland til vi blir omtrent blå i trynet . Mange gjør det kun av egeninteresse, men er det riktig at staten finansierer denne hobbyen?

— Alle som studerer må kunne rettferdiggjøre sine valg ut fra nyttebetraktninger. Kunnskapen må kunne brukes hvis den skal ha noen verdi. Det er ikke nok å si at man vil skaffe seg akademisk dannelse gjennom årene på Universitetet, mener Svenn Arne Lie.

FATTIG, MEN FORNØYD: - Selv om vi studenter er definert som fattige, så greier jeg meg bra. Studentkulturen bør uansett inneholde mer enn kostbare fyllefester, sier politikk-student Svenn Arne Lie.<br/>FOTO: MARITA AAREKOL