• Mange norske selskaper i utlandet bidrar til å skjule og legitimere overgrep. De er tause vitner som ikke foretar seg noe. Dette er umoralsk, mener Petter Eide, generalsekretær i Amnesty International.

— Norske næringslivsledere snakker ofte om samfunnsansvar, og det eksisterer en tilsynelatende bejublet enighet om å arbeide for menneskerettigheter og bekjempe overgrep. Men i virkelighetens verden støter man ofte på helt andre holdninger fra de samme selskapene.

Jeg har truffet norske ledere i Jakarta som ikke hadde den minste anelse om mangel på ytringsfrihet og overgrep i Indonesia. Disse representantene for næringslivet var bare opptatt av å feire at de hadde sikret seg en hundremillioners-kontrakt i landet, sier Amnestys generalsekretær. I går deltok han på en debatt om bedrifters samfunnsansvar på miljøkonferansen Synergi 21 i Stavanger.

Etisk ansvar

Amnesty gjennomførte tidligere i år en kontroversiell kampanje der selskaper som Hydro og Kaffehuset Friele ble moralsk utfordret til å ta opp menneskerettsbrudd i land som Kina og Brasil. Selskapene ble provosert, og oppfattet koblingen til regimenes handlinger som urettferdige.

Petter Eide fastholder likevel at norske selskaper som opererer i land der overgrep og tortur er vanlig, ikke kan vri seg unna et etisk og moralsk ansvar.

— Stadig flere norske bedrifter søker lykken i land med svart rulleblad på menneskerettsfronten.

Dette er land med billig arbeidskraft, svake myndigheter og lav bevissthet om individets rettigheter. Da må det stilles krav til bedriftene om at de ikke utnytter dette til egen fordel. Det er uholdbart å argumentere med at man risikerer å miste verdifulle kontrakter hvis man konfronterer myndighetene med overgrep, mener Amnestys generalsekretær i Norge.

Makt og ansvar

— I Norge er det umoralsk ikke å gripe inn hvis vi er vitne til et overgrep på gaten. Det samme burde gjelde i utlandet. I Brasil skyter og dreper politiet gatebarn. De multinasjonale selskapene som driver virksomhet i Brasil har ikke bare makt og penger, men også et moralsk og etisk ansvar for å ta overgrepene opp med myndighetene, sier Eide.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har utarbeidet en sjekkliste med etiske spørsmål for norske selskaper som etablerer seg utenlands. Men Erik Lundeby, fagsjef for etikk og samfunnsansvar i NHO, mener det går en grense for hvor langt norske selskaper skal bli en politisk aktivist i utlandet. Han overførte problemstillingen til norske forhold:

— Hva hvis et stort amerikansk selskap droppet investeringene i Norge hvis vi ikke sørget for å endre abortloven?