• Norske oppdrettsselskaper driver rovdrift på miljø og arbeidere i Chile. Opptil 14 timers arbeidsdager, mange arbeidsulykker og mangel på organisasjonsfrihet er baksiden av oppdrettseventyret.

Det var budskapet fra Juan Carlos Cardenas fra Centro Ecoceanos på en konferanse om globalisering i Oslo i går. Centro Ecoceanos er en chilensk organisasjon for kystfiskere og miljøorganisasjoner.

Norske konsern anført av Panfish, Stolt Sea Farm, Cermaq og Fjord Seafood har investert milliarder av kroner i chilensk oppdrett. Ifølge Cardenas eier norske selskaper en fjerdedel av lakseprodusentene i landet. Og det snakkes høyt om fortsatt ekspansjon.

— Svart rulleblad

Men oppdrettsboomen i det søramerikanske landet har også en dyster bakside, ifølge Cardenas.

— De norskeide selskapene har på flere områder et svartere rulleblad enn skotske og kanadiske selskaper som også opererer i Chile, mener Cardenas. Han nevner i fleng:

12-14 timers intense arbeidsdager i ofte kalde og fuktige omgivelser. Få pauser. Tidsbegrensning på toalettbesøk.

Høy ulykkesfrekvens. 50 prosent av laksebedriftene bryter hviletidsreglementet for dykkere.

Arbeidere som blir oppsagt hvis de forsøker å organisere fagforeninger.

Miljø-katastrofe

Også på miljøsiden står chilensk oppdrett til stryk.

— Bare 12 prosent av oppdretterne renser avfallsvannet. Betydelig oppsamling av organisk materiale fører til konsentrasjon av nitrogen, fosfor, svovel, samt oksygenmangel. Og lekkasjer av millioner av laks fra anleggene truer ville fiskearter, og har derfor store konsekvenser for det øvrige fisket, sier Cardenas.

Han trekker også frem utstrakt bruk av antibiotika, kjemikalier, tungmetaller og andre kreftfremkallende stoffer som er forbudt i Norge. Chilensk oppdrett bruker også genmanipulert soya til for, noe som er ulovlig i Norge.

Dobbel standard

— Det er ikke riktig eller rettferdig at norske selskaper opererer med to standarder når det gjelder miljøhensyn og arbeiderrettigheter, en høy i Norge og en svært lav i et land som Chile, mener Cardenas.

Han avviser argumentet om at det utelukkende er chilenske myndigheters ansvar å sørge for at oppdrettsnæringen i landet overholder internasjonale konvensjoner om faglige rettigheter og miljø.

— Utenlandske kapitalinteresser har et stort ansvar fordi de legger føringer på Chiles myndigheter. De norske selskapene har en sentral posisjon og spiller en aktiv rolle. Den chilenske regjeringen trenger utenlandsk kapital og subsidierer i betydelig grad de utenlandske investeringene gjennom bygging av infrastruktur. Selskapene slipper også unna med lave skatter, sier Cardenas.

Påtar seg ikke ansvar

Rådgiver Kristin Alnes i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening avfeier kontant at norske selskaper i Chile kan stilles til ansvar for sosial dumping og miljøproblemer. På spørsmål om ikke norske lakseaktører også har et samfunnsansvar i utlandet, svarer hun:

— Det er chilenske myndigheter som må løse problemene rundt forurensning og arbeidsmiljø. Nasjonale myndigheter må rydde opp i dette. Det er ikke vårt ansvar, mener Alnes.

Chile produserer om lag 250.000 tonn atlantisk laks, og målet er 600.000 tonn innen 2010.