Bakke er tidligere handelsminister og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Siviløkonomen Bakke har siden i fjor vår kritisert sentralbanksjef Svein Gjedrem og hans pengepolitikk.

— I fjor vår var kronekursen svært høy og mange bedrifter meldte at de ville flagge ut. Likevel økte Norges Bank renten i juli i fjor, stikk i strid med enhver fornuft. Dette har skremt bedrifter ut av landet. Bedrifter som vi ikke får tilbake. Og det har gitt oss en høyere ledigheten vi har trengt å ha.

Halvard Bakke mener Gjedrem må bære hovedansvaret for dette. Han er likevel forundret over at så vel regjeringen som opposisjonen og pressen så stilltiende har akseptert Gjedrems politikk, uten debatt og motforestillinger.

Bakke viser til retningslinjene sentralbanken fikk for to år siden som så absolutt åpner opp for skjønn og til dels politiske vurderinger.

Innser nå at det var galt

— Helt fram til slutten av fjoråret styrte Gjedrem renten etter et mål om å nå en årlig prisstigning på 2,5 prosent to år fram i tid. Men i forskriftene til banken står det uttrykkelig at det også skal taes hensyn til sysselsetting og kronekurs. Når Gjedrem nå varsler at han kan komme til å foreta rentenedsettelser på ett helt prosentpoeng neste gang, ser Bakke dette som et tegn på at sentralbanksjefen nå virkelig innser at han har ført en feil rentepolitikk.

— Men mangelen på kritikk og debatt rundt pengepolitikken når retningslinjene vitterlige åpner for skjønn, viser at Norges Bank og Gjedrem har alt for opphøyet status og autoritet. Halvard Bakke tror dette har sammenheng med økonomenes generelle gjennomslag for modeller og tall, som vanlige folk gjerne oppfatter som nærmest lovmessige sannheter.

Blir komisk

— Når Norges Bank for ett år siden hadde regnet seg frem til at prisstigning to år frem i tid ville være 2,75 prosent, så får det hele et komisk skjær over seg. For da ante man for eksempel ikke noe om hvordan lønnsoppgjørene ville gå og andre viktige forhold som bestemmer prisstigningen. Det er ikke de økonomiske modellene det er noe galt med. Det er den ukritiske bruken av modellene som blir så gal, mener Bakke.

For å illustrere den begrensede verdien av kompliserte økonomiske modeller ytterligere, viser Bakke til de prognoser som Borges Bank, Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet laget i perioden 1994 til 2001.

Har en begrenset verdi

— Når man ser på disse prognosene som blant annet skulle angi prisstigning, sysselsetting og økonomisk vekst, så ville det faktisk vært bedre å anta at neste år blir som i år. Hadde man gjort det ville man truffet langt bedre enn å lytte til prognosene fra de tre tunge institusjonene, sier Bakke.

Hans poeng er at de økonomiske modellene som både Norges Bank og andre bruker har sin begrensede verdi og bør så absolutt være gjenstand for diskusjon.

Pussig ansvarlighet

Det gjelder ikke bare prognosene som staker ut pengepolitikken.

— Også i den ordinære finanspolitikken bruker man modeller som de skulle være lovmessige sannheter. Se bare ved budsjettbehandlinger. Der kan den ene politikeren etter den andre stå frem og påstå at forskjellen på ansvarlig og uansvarlig økonomisk politikk går på om man skal bruke 100 millioner kroner mer eller mindre. Da kan man virkelig begynne å lure når man leser statsregnskapet i ettertid og det viser seg at vi har brukt 10 milliarder kroner mer enn budsjettert, sier Bakke.