– Vi har kanskje vunnet et viktig slag, men vi har ikke vunnet handelskrigen om laksen ennå. Det gjenstår fortsatt mye arbeid.

Det sier styrelederen i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), Odd Steinsbø, til NTB.

I likhet med andre aktører i næringen, mener han at det ikke er grunnlag for å slippe jubelen løs på bakgrunn av lekkasjene om at Norge skal ha vunnet saken om EUs antidumpingtiltak mot norsk laks i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Lekkasje Steinsbø irriterte seg fredag kraftig over at WTO-rapporten ble presentert i form av en lekkasje til NRK.

– Noen få har innblikk i den foreløpige rapporten. Blant disse er det én eller noen som åpenbart har funnet det betimelig å gå til mediene, enten fordi det er til fordel for dem selv eller fordi det kan skade noen. At det kommer ut på denne måten kan være skadelig for oss fordi resultatet ikke er endelig. WTOs konklusjoner er til gjennomgang hos partene, sier Steinsbø til NTB.

Næringen har selv ikke fått innblikk i WTO-rapporten, som skulle offentliggjøres 10. september. Etter det NTB forstår, vil næringen bli orientert av Utenriksdepartementet om en uke.

Påklages Advokat Trond S. Paulsen har fulgt opp laksesaken på næringens vegne gjennom flere år. Han bekrefter overfor NTB at næringen ikke har fått rapporten, og at det dermed ikke er mulig for ham å kommentere utfallet foreløpig.

I laksenæringen regnes det som sannsynlig at EU vil påklage kjennelsen til en ankeinstans i Verdens handelsorganisasjon (WTO), sier kilder i næringen til NTB. Det er dermed ingen «rettskraftig» rapport som nå har kommet regjeringen i hende.

Selv om WTO-rapporten skulle bli rettskraftig slik den nå foreligger, betyr ikke det at EU kan pålegges å umiddelbart fjerne dagens minsteprisordning på laks. Derimot har Norge rett til å treffe mottiltak mot EU dersom EU ikke fjerner dagens straffeordninger. Hvilke mottiltak regjeringen i så fall vil være villig til å bruke, gjenstår å se.

Galt tiltak Laksenæringen har hele tiden ment at det har vært galt av EU å innføre straffetiltak mot norsk laks i form av en minstepris. Næringen håper at WTO har konkludert med at EUs regnestykker ikke har holdt mål. Minstepris som tiltak er bedre enn avgifter, sett fra næringens side, så lenge det er reelt grunnlag for en minsteprisordning.

Den gjeldende minsteprisen på 2,80 euro per kilo laks er etter den norske laksenæringens mening innført på et proteksjonistisk grunnlag, for å beskytte EUs egen laksenæring. I praksis vil det si den delen av den skotske laksenæringen som ikke greier å levere til konkurransedyktige priser, og som gjerne vil slippe brysomme konkurrenter fra Norge.

– Svært urimelig – Vi synes uansett at det er uhyre positivt dersom vi har fått medhold i en sak som i 18 år har vært en urimelig og sterk belastning for den norske laksenæringen, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Fiskeri— og havbruksnæringens landsforening (FHL) i en kommentar til NTB.

Lerøy er også en av landets største produsenter og eksportører av laks. Han håper at WTO-kjennelsen etter hvert vil bety slutten på dagens minsteprisregime, som har vært vanskelig å leve med for den norske laksenæringen.

– Det tar tre år å produsere en laks. Med så lang produksjonstid blir det helt umulig for produsentene å forholde seg til en minstepris som en regulerende faktor. Den gir ingen forutsigbarhet. Derfor håper jeg at EU nå gjennomfører de tiltakene WTO mener bør gjennomføres, sier Lerøy til NTB.