Til forskningsmagasinet Apollon ved Universitetet i Oslo sier professor Svein Mønnesland at internasjonale krigsforbrytere søker tilflukt i Norge.

Årsaken er at Norge ikke har et lovverk som gjør at domstolene kan dømme personer som har begått krigsforbrytelser i andre land.

— Etter andre verdenskrig fant naziforbrytere tilflukt i Latin-Amerika. Nå er Norge i ferd med å bli et liknende land, sier Mønnesland, som er en av landets fremste Balkan-eksperter, til magasinet.

- Pinlig av Norge

Kripos sier til magasinet at politiet har en liste på over 70 personer bosatt i Norge som er mistenkt for å ha begått krigsforbrytelser, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten.

Disse personene skal blant annet komme fra Balkan, Irak, Afghanistan og flere afrikanske land.

— Det er pinlig at vi ikke har spesialbestemmelser mot folkemord i lovverket i Norge, sier postdoktor Jon Stigen til BT.

Han var blant annet norsk delegat i forhandlingene om opprettelsen av den internasjonale straffedomstolen.

— Det er en skam dersom det går noen rundt i Oslo som har forbrutt seg mot menneskeheten, og så skal de gå fri bare fordi lovverket vårt ikke er godt nok, sier han.

Stigen mener Norge har et moralsk ansvar for å få på plass et strengere regelverk, også siden landet har vært aktiv i opprettelsen av den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

Nytt lovforslag i høst

Allerede i 2002 foreslo straffelovkommisjonen at lovverket om internasjonale forbrytelser ble strammet inn. Da ble også begrepet folkemord foreslått tatt inn i lovverket.

— Det er viktig at en blir dømt for det en har begått. Derfor er det ikke tilfredsstillende at noen som har stått bak folkemord blir dømt for drap, sier Stigen.

I desember i fjor varslet Justis- og politidepartementet at de ville legge frem et lovforslag om blant annet folkemord i løpet av høsten 2007. Ifølge departementet står dette fortsatt fast.

- Liten risiko for å bli tatt

John Peder Egenæs, konstituert generalsekretær i Amnesty International i Norge, mener det ikke er lovverket som er problemet.

— Jeg kjenner meg ikke helt igjen i situasjonen som beskrives, bortsett fra at vi ikke har folkemord som en eksplisitt paragraf, sier han.

Derimot synes han det er et problem at enheten som skal etterforske og eventuelt påtale denne typer saker har for små ressurser.

— Det er ingen tvil om at risikoen for å bli tatt som krigsforbryter i Norge er liten. Men jeg vet ikke om det er slik at krigsforbrytere kommer hit bevisst på grunn av det, sier Egenæs.