• Bondevik-regjeringen krever at fattige land som Bangladesh og Kenya skal åpne vannforsyningen og andre tjenester for norske og internasjonale selskaper, hevder SV og flere organisasjoner.

— Norge er en av verstingene i forhandlingene om privatisering av tjenester i utviklingsland, sier Asbjørn Wahl i Handelskampanjen til BT. Kampanjen er en allianse av 15 organisasjoner som er kritiske til dagens frihandelssystem.

  • Skal norske selskaper får markedsadgang til å drive kommersiell vannforsyning i Kenya og Bangladesh?
  • Skal Telenor bli en aktør på telemarkedet i Pakistan og Sør-Afrika, et selskap som selv ble bygd opp gjennom monopol-fordeler i Norge?
  • Vil Norge få gjennomslag for at India deregulerer utdanningssystemet, eller at Angola gir adgang til norske selskaper som vil utføre tjenester i petroleumssektoren?

Det er bare noen av spørsmålene de såkalte GATS-forhandlingene om tjenester i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) skal gi svar på.

Hemmelig

Den pågående dragkampen om liberalisering av tjenestesektoren i verden påkaller ikke de feteste overskriftene. Så har da også Utenriksdepartementet valgt å hemmeligstemple det meste av de norske kravene til andre land, og hva andre land krever av Norge.

Det Utenriksdepartementet vil opplyse, er at Norge har stilt krav til 51 land under Gats-forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Innholdet i disse holdes imidlertid skjult for offentligheten.

I en rapport fra Institutt fra globalt nettverkssamarbeid (IGNIS) fremkommer det at Bondevik-regjeringen krever at land som Bangladesh, Pakistan og Kenya må åpne drikkevannsforsyningen for internasjonal konkurranse.

Nettopp kommersialisering og privatisering av drikkevannsressurser er et svært omstridt tema i mange land, spesielt i Den tredje verden. Organisasjoner som Kirkens Nødhjelp mener det er i strid med menneskerettighetene å inkludere drikkevannsforsyning i Gats-avtalen.

«Norske næringsinteresser»

Regjeringen krever også at en lang rekke fattige land gir norske selskaper markedsadgang på tjenesteområder innen miljø (inkludert vannforsyning), energi, utdanning, teletjenester og skipsfart, fremgår det av rapporten.

— Det er sterke næringsinteresser som styrer de norske kravene. Når regjeringen krever markedsadgang til telesektoren i Bangladesh, er det selvsagt fordi Telenor har interesser der. Når Norge krever adgang til petroleumstjenester i Angola, er det selvfølgelig fordi selskaper som Statoil og Hydro ser seg tjent med det, sier Asbjørn Wahl i Handelskampanjen.

— Regjeringen setter norske kommersielle interesser fremfor u-landenes behov, hevder organisasjonen Attac.

Bondevik-regjeringens krav om markedsadgang er på samfunnsområder der Norge, gjennom oppbyggingen av vår egen velferdsstat, har holdt oss med monopoler eller statseide selskaper som skulle sikre nasjonale interesser og tjenester som skulle komme hele befolkningen til gode.

- Privatisering

Ifølge Utenriksdepartementets egne nettsider stiller ikke Norge krav om at andre land privatiserer offentlige velferdstjenester.

— Det er bare en liten klikk av toppolitikere og byråkrater i WTO-systemet som tør fremme en sånn påstand, sier Asbjørn Wahl.

På den ene siden er det nedfelt i Gats-avtalen at offentlige tjenester ikke kan kreves privatisert i forhandlingene. Men den bestemmelsen gjelder bare på tjenesteområder som ikke kan drives kommersielt eller i konkurranse med private aktører, påpeker Wahl.

— Med en så snever definisjon finnes det knapt noen sektor som ikke kan åpnes for utenlandsk konkurranse. Selv om Gats-avtalen ikke nevner privatisering, så blir nettopp det konsekvensen, sier han.

Han hevder Norge fremstår som svært aggressiv i forhandlingene.

— Gjennom våre nettverk i utlandet får vi høre at Norge hører til verstinglandene når det gjelder å kreve privatisering, sier Wahl.

«Påfallende»

Han peker også på at utdanningsministerne i Brasil og Sør-Afrika, land der Norge har krevd deregulering, tidligere har bedt om at hele utdanningssektoren må holdes utenfor Gats-forhandlingene.

Stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) tok uttalelsene fra den sørafrikanske utdanningsministeren opp i Stortinget. Etter dette gjorde utenriksminister Jan Petersen (H) og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) det klart at Norge ikke ville følge opp kravet, eller anmodningen som de kaller det, overfor Sør-Afrika.

— Det er jo påfallende at Norge endrer forhandlingsposisjon nettopp på det punktet hvor den norske posisjonen ble kjent for offentligheten. Ellers finner jo alt sted i det skjulte, sier Lysbakken.

SV-politikeren hevder, i likhet med Asbjørn Wahl, at Norge gjennom Gats-forhandlingene vil frata fattige land styringsredskaper Norge selv brukte for å utvikle egen industri og bygge opp våre egne velferdstjenester.

UT PÅ ANBUD? To kvinner i Bangladesh har fylt vannkrukkene i landsbyen Shyamnagar. Bangladesh er et av landene der Norge krever konkurranseutsetting og markedsadgang til drikkevannsforsyningen, hevder kritikere.<p/>FOTO: RAHMAN, REUTERS