RONALD CRAIG har sammenliknet lovverket i ni vestlige land. På bakgrunn av det arbeidet foreslår Craig en rekke tiltak for de norske myndighetene.

Han deler tiltakene inn i tre kategorier:

Diagnostiserende tiltak, som setter arbeidsgiveren i stand til å identifisere barrierene mot etnisk likestilling gjennom bruk av kvantitative og kvalitative analyser av arbeidsstokken, administrativ praksis og organisasjonskultur.

Korrigerende tiltak, utformet for å overvinne barrierene mot likestilling. Eksempler kan være målrettet rekruttering for å komme i kontakt med etniske minoritetsarbeidssøkere, eller et «mentorprogram» for å øke sosial og faglig inkludering.

Tilretteleggende tiltak, skal gi struktur, sammenheng og troverdighet til likestillingsarbeidet i bedriften. Ledelsen forpliktes til å innføre en skriftlig likestillingsplan med mål og tidstabell. Ansvarlig personell for de ulike tiltakene pekes ut, og nok finansielle ressurser til programmet tilføres. Målbare indikatorer sikrer evaluering og kan fortelle om fremgang eller tilbakegang i arbeidet.

— Alle tre typer tiltak er nødvendige, mener Craig.

I CANADA , USA Og Nord-Irland kan myndighetene straffe en bedrift ved å ekskludere bedriften fra anbudskonkurranser om salg av tjenester og varer til staten, om de ikke oppfyller kravene til etnisk likestilling.

I Sverige kan myndighetene straffe med bruk av en sivil bot, mens i Storbritannia sanksjonerer myndighetene med bruk av administrative pålegg.

— Vi ser at der hvor arbeidsgivere og myndigheter gjør mest, er der hvor kontrollfunksjonene er sterke, sier Craig.

Av alle de ni undersøkte landene var den norske aktivitetsplikten den eneste uten sanksjonsmuligheter.

- NORGE er desidert verst i klassen, sier Craig.

I april 2005 vedtok Stortinget en ny lov mot etnisk diskriminering. Loven er en såkalt klagebasert antidiskrimineringslov. Det innebærer at den som mener seg utsatt for diskriminering selv må melde og forfekte sin sak for en domstol eller et ombud.

Samtidig nedstemte Stortinget et forslag som ville forpliktet arbeidsgivere til å gjennomføre forebyggende tiltak mot etnisk diskriminering.

Det er nettopp slike tiltak Ronald Craig har analysert i sin doktoravhandling. Han tror den norske antidiskrimineringslov i beste fall har en symbolsk effekt.

— Antidiskrimineringsloven er et fremskritt, men det er ikke er nok, sier Craig.

— Arbeidsgivers forpliktelser er ikke spesifisert, det er ingen overvåking og ingen sanksjoner. Plikt uten sanksjon kan ikke forventes å ha noen virkning utover det symbolske.