— Anders Behring Breivik har med sin terrorhandling blottlagt Norge. Landet er overhodet ikke samlet, skriver Ane Ørbø Kirkegaard i en kronikk i den svenske dagsavisen Dagens Nyheter.

Hun er lektor i freds- och konfliktvitenskap ved høyskolen i Malmö.

— Nå må vi tenke over den skyld vi alle har i at Behring Breivik gjorde som han gjorde, skriver hun i søndagsutgaven av avisen som daglig leses av 880 000 personer.

Flere har reagert med forbløffelse. Blant dem er stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen (H):

— Snakker vi om samme land? skriver han på Twitter.

— Jammen godt vi har svenske forskere til å fortelle oss om Norge, supplerer Christian Steel.

Quisling, Alta, Treholt og Grieg

  • Ørbø Kirkegaard hevder at Norge er politisk splittet på en grunnleggende og uforsonlig måte. Her viser hun blant annet til den dype motsetningen mellom NS-folk og andre under krigen, og hun nevner Alta-saken. Konflikten i Alta førte til den første terrorbombingen i Norge siden krigen, skriver hun. Det hun sikter til, er trolig forsøket på sabotasje mot broen over Tverrelva, der det ble brukt lysgranater og en dynamittgubbe.

Ytterligere et tegn på den dype splittelsen er «justismordet på Arne Treholt» og utelatelsen av et par vers i nasjonalsangen og i Nordahl Griegs tekst «Til ungdommen». Hun skriver ikke hvilke vers det dreier seg om.

  • Norske kystsamfunn er åpne mot verden, de indre delene av landet er lukkede samfunn der man overvåker hverandre og andre nøye. Belegg for dette er ifølge lektoren blant annet å finne i Knut Hamsuns Sult , Hans Børlis poesi og Trygve Gulbranssens trilogi Og bakom synger skogene .
  • Deler av Norge anerkjenner ikke den sentrale statsmakten som prinsipp. Via en ikke-uttalt avtale får disse regionene midler fra statskassen mot å anerkjenne staten, fremholder hun. Her viser hun til EU-kampen og trekker inn professor Thomas Hylland Eriksen, som sier nordmenn heller ville være del av en føderasjon med en svak statsmakt som USA, enn en føderasjon med tydelig sentral styring.
  • Ekstremkristne bevegelser i Norge er markant sterkere enn de tilsvarende i Sverige og Danmark. De er ikke fremmed for eksorsisme, barnemishandling og kvinneundertrykkelse. Det dypt konservative kristne Norge ser kvinnen som skapt for barnefødsler og husarbeid, sier Ane Ørbø Kirkegaard, - i motsetning til det moderne Norge.

Valgforsker: - Har aldri sett maken

Professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud er sjokkert over det hun leser. Forsøket på analyse er en total skivebom, mener hun.

— At Norge er så delt, er bare tull. I ethvert samfunn finner man konfliktlinjer: Høyre mot venstre, sentrum mot periferi, det religiøse mot det sekulære og så videre. Men det er jo sånn det skal være. I et internasjonalt perspektiv er vi snarere et konsensuspreget samfunn - landet preges mer av samarbeid enn av konflikt, mener Narud.

Hun ser ikke bort fra at endel avislesere i Sverige tror på bildet Ørbø Kirkegaard tegner av Norge.

— Men alle som har fulgt med i debatten, forstår at Behring Breiviks oppfatning av demokratiet er helt forskrudd. Han lever i sin egen boble.

- Hovedbudskapet i kronikken er at forklaringen på Behring Breiviks handlinger er å finne i vårt eget samfunn. Tar hun helt feil?

— I det norske samfunnet, som i ethvert velfungerende demokrati, har det vært og må det være høyde for oppfatninger av ulik karakter. Det kan handle om velferd, miljø, innvandring, distriktspolitikk eller synet på statens rolle i samfunnet. At en løpende debatt om disse temaene skulle «avsløre» et «dypt splittet Norge», som Kirkegaard hevder, er en helt uforståelig tolkning, sier Narud.

— I alle samfunn kan det finnes tikkende bomber av typen Behring Breivik, og det er dessverre lite man kan gjøre for å beskytte seg mot dem hvis de først har bestemt seg for å slå til. Det viser erfaringene fra andre land.

Røe Isaksen: - Lite treffende

Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen kastet seg på Twitter etter å ha lest kronikken i Dagens Nyheter. - Snakker vi om samme land? spurte han retorisk. Nå utdyper han sin reaksjon:

— Terrortragedien har vist oss at vi også har et levende etos - vi har noen verdier vi som nasjon kan tære på i vanskelige tider, mener Røe Isaksen.

Dagens Nyheter: - Har vakt reaksjoner

Kronikken sto på trykk i søndagens utgave av Dagens Nyheter og var selve hovedinnlegget på debattsidene den dagen. Tirsdag kveld er kronikken fortsatt det mest leste innlegget på dn.ses debattside.

Debattmedarbeider Peter Ganneby i DN sier at innlegget har vakt reaksjoner.

— Vi har fått flere positive reaksjoner, men også noen negative. De negative reaksjonene kommer fra nordmenn som er bosatt i Sverige, sier han til Aftenposten.no.

Innleggene vil bli publisert på DN.se tirsdag kveld.

Aftenposten.no har forsøkt å komme i kontakt med kronikkforfatter Ane Ørbø Kirkegaard tirsdag, uten å lykkes.