Mandag la Norad for første gang frem en rapport som forsøker å vise resultatene av den samlede norske bistanden på over 20 milliarder kroner årlig. Bistanden virker, men ikke godt nok, er Norads konklusjon.

Seniorforsker Alf Morten Jerve ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen mener rapporten dokumenterer hvor vanskelig det er å knytte norsk bistand til sosial og økonomisk utvikling i fattige land. Det er dessuten feil utgangspunkt for å vurdere om norsk bistand er vellykket eller ikke, mener Jerve.

– Man stiller neppe krav til at en bru på Vestlandet skal bedre levekårsstandarden i Sogn og Fjordane. Det er på en måte det vi gjør i bistandspolitikken, sier Jerve.

Mistet perspektivet

Bistandsforskeren mener Norge er blendet av de store tusenårsmålene for fattigdomsbekjempelse, helse og utdanning. Han mener det blir for enkelt å si at norsk bistand bare er vellykket når fattigdommen går ned, samtidig som man slår fast at norsk bistand bare er en dråpe i havet.

– Da har vi mistet perspektivet. Et bistandstiltak i et land kan være godt selv om landets generelle utvikling er dårlig, og omvendt, sier Jerve til NTB.

Norads direktør Poul Engberg-Pedersen mener det ikke er nok bare å se på de enkelte tiltakenes effekt hver for seg.

– Vi må også se på de store målene hvis vi skal forsvare å bruke så mange penger på bistand som vi gjør, sier Engberg-Pedersen.

— Politikk viktigst

Norad gir i sin ferske rapport ikke noe entydig svar på spørsmålet om norsk bistand virker. Det er både forskere og politikere glade for. De mener det vitner om en ny åpenhet og vilje til å problematisere bistandspolitikken.

– Dette er en lovende og god start, sier Fremskrittspartiets Morten Høglund, som er medlem av Stortingets utenrikskomité.

Rapporten trekker blant annet frem utviklingen av fiskeriforvaltning i Namibia og kraftutbygging i Nepal som eksempler på vellykket norsk bistand.

Men den vier også et helt kapittel til Zambia, der befolkningen ikke har fått det noe særlig bedre på tross av mer enn 40 års omfattende norsk og internasjonal bistand.

– Zambia er et stjerneeksempel på at politikken alltid er mye viktigere enn bistand, sier utviklingsminister Erik Solheim (SV), som mener landet har lidd under først for sterk statlig styring av økonomien og deretter for sterk økonomisk liberalisering.

FN

En stor del av den norske bistanden kanaliseres via ikke-statlige organisasjoner og FN. I Norads resultatrapport blir det slått fast at disse bistandskanalene har «så spredte resultater» at det ikke er mulig å konkludere hvilken effekt de har.

Det reagerer Solheim kraftig på.

– Jeg er nærmest en fanatisk FN-tilhenger, men den interne revisjonen i FN er helt uakseptabel. Det er et gigantisk problem for oss, sier Solheim.

BISTANDSRAPPORT: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) (til venstre) fikk mandag en fersk rapport fra Norads direktør Poul Engberg-Pedersen om resultatene av norsk bistand. Solheim håper rapporten kan stimulere til mer debatt om bistandspolitikk.
Holm, Morten