— Kostnadsveksten er kommet ut av takt med den hos våre handelspartnere. Det gjør norske bedrifter svært sårbare hvis oljeprisen skulle falle, advarte Jensen i sin finanstale.

Hun sa at regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å sørge for at kostnadsveksten blir lavere i fremtiden. Det kan ses på som et varsel om et hett lønnsoppgjør.

— Må korrigere

Hun pekte på at gjennomsnittlig arbeidstid ligger lavere enn våre handelspartnere, og at vi har en høyere andel som står utenfor arbeidslivet.

— Veksten i produktiviteten har de siste årene vært langt svakere enn veksten i reallønnen. Det svekker norske arbeidsplasser. Vi er nødt til å korrigere dette, sa Jensen.

Hun varslet derfor skattelettelser som vil gjøre det mer lønnsomt å investere. dessuten vil regjeringen sette ned en produktivitetskommisjon for å hente råd.

— Vi skal erstatte åtte års reformtørke, sa hun.

Jensen advarte også om at høye boligpriser og stor gjeldsgrad kan gi et tilbakeslag i norsk økonomi og true stabiliteten.

Bare litt mer oljepenger

I sin finanstale lovet Jensen mer til samferdsel, politi, forskning, og helse og omsorg.

— Det får vi til uten å øke de offentlige utgiftene. Vi prioriterer de viktigste tingene, ikke mer til alt. Vi må i større grad enn tidligere investere for fremtiden, sa Jensen.

Hun pekte på at det er viktig å trekke et tydelig skille mellom investering og driftsutgifter. — Det er ikke bare et spørsmål om hvor mye av pengene som brukes, men hvordan de brukes, Regjeringen mener det er mulig å effektivisere og avbyråkratisere, sa hun.

Likevel legger hun opp til en beskjeden økning av oljepengebruken, på bare fire milliarder kroner mer enn Stoltenberg-regjeringen la opp til. Dermed utgjør oljepengebruken fortsatt 2,9 prosent av fondet, det samme som hennes forgjenger la opp til.

— Veksten i fastlandsøkonomien har avtatt noe. Kan være forbigående, men kan også være en normalisering. Det ville være alt for ekspansivt om vi nå økte oljepengepruken opp mot fire prosent. Det ville ødelegge balansen i fastlandsøkonomien, forklarer Jensen.

Alle får skattelette

Hun foreslår store skattelettelser, og mener at det vil stimulere flere til å jobbe. Den viktigste skatteletten er å senke skattesatsen for alminnelig lønnsinntekt fra 28 til 27 prosent.

— Stoltenberg-regjeringen ville kutte skatten bare for bedrifter. Det er bra med skattelette for bedrifter, men en dårlig ide hvis man ikke samtidig kutter skattene for vanlige lønnsmottakere, sa Jensen.

Hun fortalte at en vanlig familie med gjennomsnittlig inntekt vil få en skattelette på rundt 3000 kroner i året.

— Dette er en gruppe som har fått få skattelettelser de siste årene. Vi vil fortsatte i dette sporet fremover, sa hun.

I tillegg vil regjeringen fjerne arveavgiften fra 1. januar.

— Det er en urettferdig skatt, som rammer familiebedrifter og mange som overtar tidligere generasjoners formue, hevdet Jensen.

Hun vil også redusere el-avgiften sammenlignet med Stoltenberg-regjeringens forslag, og øker det årlige sparebeløpet for BSU-ordningen.

Derimot opprettholder regjeringen den foreslåtte økte avgiften på klimagasser, noe som kan ses på som en seier for støttepartiene Venstre og KrF.