1. juli-kommisjonen har bedt om unntak fra lovens regler om offentlighet, slik at media og publikum ikke får vite om alle som sender brev eller gir informasjon til kommisjonen.

Det mener Johan Giertsen, professor ved Universitetet i Bergen, er en dårlig idé.

Brevskriving

Giertsen sendte i dag justisminister Knut Storberget brev. Der ber han Justisdepartementet om å legge ballen død.

— Vanlig innsyn gir publikum muligheten til å etterprøve undersøkelsene. Tilliten til forvaltningen er i stor grad knyttet til åpenhet, sier Giertsen. Han har offentlige granskninger som et av sine fagfelt.

Grunnen til kommisjonens ønske, er at de frykter at pårørende og andre som har innspill ikke vil gi dem – av redsel for at mediene skal snappe dem opp.

«Gjennom de første månedenes arbeid er det avdekket at det er sannsynlig at offentliglovas regler om innsyn i kommisjonens dokumenter, i enkelte tilfeller, vil avskjære kommisjonen fra kritisk informasjon som anses som vesentlig for å kunne løse oppgaven», skriver kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv i et brev til justisministeren.

- Overrasket

Offentleglova er den fremste loven som regulerer hva allmennheten – media inkludert – får tilgang til av offentlig informasjon. Grunnregelen er innsyn og åpenhet, med en lang rekke unntaksbestemmelser.

Giertsen sier han ble overrasket over kommisjonens forslag.

— At en sak oppfattes som viktig for allmennheten, er et argument for åpenhet, ikke det motsatte. Det finnes unntaksmuligheter i offentleglova. De må kunne være tilstrekkelige for 22. juli-kommisjonen, sier Giertsen.

- Mest mulig normalt

Jussprofessoren er ikke den eneste som har reagert på kommisjonens forespørsel. Norsk Redaktørforening er prinsipielle motstandere. Ved Institutt for journalistikk er Gunnar Bodahl-Johansen en kompetanse på fortolkning av offentleglova.

Han fremhever til VG Nett at selv om terroraksjonene 22. juli er spesielle, er det ikke første gang det skjer en offentlig granskning.

— Vi må ikke lage ekstraordinære lover og prosesser for å behandle denne saken, vi må behandle det på mest mulig normal måte, sier Bodahl-Johansen til VG Nett.

«Overveldet av media»

Giertsens argument er at selv om 22/7 er en spesiell undersøkelse, er omfanget det omfanget som først og fremst er spesielt.

— Den er formidabelt mye større enn mange andre offentlige undersøkelser, men å ha en undersøkelse er ikke spesielt i seg selv. Det er derfor det må være mulig å gjennomføre den innenfor de vanlige reglene, sier Giertsen.

Særlig overlevende og pårørende har, ifølge kommisjonen, gitt uttrykk for at de kan gi informasjon, men kun om det ikke blir offentlig kjent gjennom for eksempel postlistene. Mange føler seg «overveldet av media», skriver Bech Gjørv.

— Det argumentet kan jeg forstå, sier Giertsen. Han sier at om Stortinget gir kommisjonen medholdt og vedtar en særlov, bør det være spesifikt på dette punktet.

Men Bech Gjørv foreslår i stedet at kommisjonen kan gjøre unntak fra de vanlige offentlighetsreglene «når særlige grunner tilsier det.» Hva de særlige grunnene skal kunne være, er ikke presisert i forslaget.

— De ordene har ingen begrensing. Om kommisjonen skal få en særlov, må begrensingene i så fall bli mer skreddersydd, sier Giertsen.

Si din mening i kommentarfeltet under!