Hevrøy mener at all oppmerksomheten omkring redningsaksjonen for den brannskadede Nauroz Giran tar fokus bort fra den enorme humanitære tragedien Afghanistan står overfor.

– Jeg får problemer når Gahr Støre gjennom denne aksjonen får det til å se ut som om Norge kan ha god samvittighet i forhold til sitt bistandsengasjement i Afghanistan. Det har norske myndigheter ingen grunn til, sier Hevrøy.

– Vi kan ikke dele ut mat og medisiner med en hånd samtidig som vi står med et skarpladd våpen i den andre. Det befolkningen i Afghanistan trenger er en massiv humanitær innsats, utført av bistandsorganisasjonene. Det må det internasjonale samfunnet få øynene opp for, sier Hevrøy.

Overlegen ved Haukeland sykehus tjenestegjorde ved det norske militærsykehuset i Mazar-e-Sharif i det nordlige Afghanistan i tre måneder i fjor. Sammen med andre sanitetsleger innledet han et samarbeid med lokale sykehus i området.

Verre enn Afrika

– Forholdene i helsevesenet er verre enn i Afrikas fattigste land. Sykehusene er overfylte, hygienen er elendig, og det er stor mangel på både medisiner og utstyr. Flere landsbygder er isolerte, uten noen form for organiserte helsetjenester.

– Barn dør av underernæring på sykehusene. Ikke fordi de mangler mat, men fordi de ikke får medisiner som kan hjelpe dem. Infeksjonssykdommer og tuberkulose florerer. Brannskadede ligger og vrir seg i smerte, og det fins ikke engang et badekar å legge dem i, forteller Hevrøy.

Taktisk av Støre

Det er i lys av denne virkeligheten at han kaller Jonas Gahr Støres engasjement i Nauroz-saken for en «taktisk avledningsmanøver». Støre tok for tre uker siden den sterkt brannskadede jenten Nauroz Giran og hennes far med hjem fra sitt besøk i Afghanistan, slik at hun kunne få behandling ved brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Jenten er nå på bedringens vei.

– Jeg er ikke ute etter å kritisere hjelpeaksjonen som ble satt i verk overfor Nauroz. Det er aldri galt å hjelpe et menneske i nød.

– På den annen side mener jeg det er betimelig å sette spørsmålstegn ved om det i et hav av nød og elendighet er riktig å bruke så store ressurser på et enkelt individ.

Taliban består

Hevrøy mener NATOs og det norske militæres engasjementet i Afghanistan er fullstendig feilslått, og savner en debatt om hva vi ønsker å oppnå.

– Etter min mening må vi tone ned det militære engasjementet og bruke ressursene på den enorme humanitære tragedien dette landet står overfor.

– Vi kan ikke vente til krigen mot Taliban er slutt. Den må vi leve med. Dette landet trenger skoler og sykehus, og det haster. Ikke-militære bistandsorganisasjoner må få slippe til for å gjøre den oppgaven de kan best, sier Hevrøy.

Under sitt opphold i det nordlige Afghanistan kom han i kontakt med afghanere som beskriver leveforholdene i landet som mye verre enn de var under Taliban.

– Befolkningen er utrygg, skeptisk og fryktsom. Løfter om ro og orden og bedre levekår følges ikke opp. Det skjer ingenting, sier overlegen.

Junge, Heiko