I tillegg stiller også sjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Janne Kristiansen, fungerende politidirektør Vidar Refvik og forsvarssjef Harald Sunde til den åpne høringen i Stortinget for å svare på spørsmål knyttet til terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli.

De er bedt om å stille fordi 22. juli-komiteen ønsker en utdypning av 22. juli-redegjørelsen som ble gitt i Stortinget av tidligere justisminister Knut Storberget og tidligere forsvarsminister Grete Faremo i høst, skriver aftenposten.no.

— Blir helikoptrene bedre utstyrt?

14.07: Jan Bøhler (Ap) stiller flere spørsmå om helikopterberedskapen.

— Retningslinjene er bedre i forhold til bistand fra redningshelikopter. Hva ligger i de nye retningslinjene? Blir de bedre utstyrt, og vil de delta i øvelser?

Justisminister Grete Faremo svarer:

— Dette er retningslinjer som nettopp er kommet på plass, og som gjelder redningshelikoptre som først og fremst brukes som i dag, av medisinsk personell. Men liv og helse kan stå på spill i situasjoner som ikke er av tradisjonell art, og hvor det kan være aktuelt å transportere politiet i Sea King. Hvordan det vil gjennomføres, vil vi måtte kunne komme til bake til. Når helikoptrene brukes til trening i kontra-terror, rustes de spesielt til det. Vi snakker om transportstøtte i de nye retningslinjene, understreker Faremo.

Flere ressurser eller personer

14.05: Anders Andunsen (Frp) tar opp kulturforskjeller i politiet og Forsvaret.

— Det snakkes om de store kulturforskjellene i politiet og Forsvaret. Vil statsråden si at 22.juli har gjort at man har fått større forståelse for behovet de to etatene har?

Faremo svarer:

— Det er stor gjensidig forståelse for at man kan forsterke innsatsen gjennom bistand fra Forsvaret. Vi trenger bedre kunnskap om kapasiteten som er tilgjengelig, rutiner for informasjonsutveksling, og øvelser.

— Hvis du skal velge mellom flere ressurser eller personer, hva ville du valgt, spør Venstres Trine Skei Grande.

— Det hører sammen, og man trenger både maskiner og mennesker, sier Faremo.

Ønsker lovendringer

14.00: Martin Kolberg (Ap) tar opp lovverket for justis, politi og Forsvaret.

— Vi snakker om forholdet mellom justis, politi og forsvaret. Er lovverket man har tilfredsstillende for samarbeid mellom instansene, spør Kolberg.

— Grunnleggende mener jeg vi har et godt regelverk fra grunnloven og ned. Men vi må merke oss at det er mange av gjeldende regler som er til gjennomgang, blant annet bistandsinstruksen – om den fungerer godt nok, sier Faremo.

PST-sjef Janne Kristiansen utdyper:

— Vi trenger ytterligere lovhjemler, fordi utviklingene har gått i en annen retning siden 2005. Det gjelder spesielt forberedelseshandlinger og soloterrorister.

— Hvor avhengig er PST av lovendringer for å kunne gjøre sin jobb, spør Kolberg-

— Det vil være avgjørende for oss for å kunne avdekke soloterrorister, svarer Janne Kristiansen.

- Hva gjør PST for å møte soloterrorisme?

13.52: Jenny Klinge (Sp) stiller spørsmål om PSTs arbeid mot soloterrorisme.

— Hva er PSTs tilgjengelige metoder for å møte soloterrorisme, spør Klinge.

— Det er spilt inn et forslag fra PST om hvordan man burde forebygge bedre og raskere iverksette tiltak for å kunne komme denne type kriminalitet til livs. Fra departementets side har vi foreberedt et høringsnotat, det vil bli sendt ut i løpet av våren. Det er viktige spørsmål som vi må ta en grundig diskusjon rundt, svarer justisminister Grete Faremo.

— Hva hadde egentlig skjedd hvis riksalarmen hadde fungert 22. juli, spør Venstres Trine Skei Grande.

— Alle politidistriktene får da informasjon om hva som skjer, og ville hatt informasjonen mye raskere og respondert. Det er tilfelle at de nærliggende politidistrikene ble kontaktet direkte av Oslo politidistrikt. Det ble ikke etablert sperringer, svarer politidirektør Vidar Refvik.

— Hvis jeg er i nød: Kan jeg stole på at svaret politiet gir meg er riktig, spør Skei Grande.

— Man skal gi et korrekt svar, svarer Refvik.

- Vi samarbeider med 60 land

13.45: Aukhtar Chaudry (SV) tar opp PSTs bemanning.

— Hvor mange medarbeidere fra PST er det, spør Chaudry.

— Det er 400 medarbeidere sentralt, samt 125 medarbeidere i hvert politidistrikt. Det er også en representant på Svalbard, svare PST-sjef Kristiansen.

— Pakistan er en del av trusselbildet man er opptatt av i PST. Bør vi ikke ha en kontakt i Pakistan, undrer Chaudry.

— Det skal hele tiden gjøres vurdering av hvem vi samarbeider med, jeg vil ikke si noe spesifikt om det landet du nevner. Vi har samarbeid med 60 land, og vi samarbeider godt med e-tjenesten, sier Janne Kristiansen.

- Det tok 77 minuitter før riksalarm ble slått

13.30: Anders Anundsen (Frp) spør om riksalarm.

— Hva er det i stystemet med kommunikasjon mellom politi og Forsvar som fører til at det tar 7 timer og 26 minutter som før man sender anmodning?

— Den ansvarlige politimesteren har ansvar for vurdere behovet for bistand, og som har oversikt over situasjonen ved enhver tid. Dette er en vurdering som må gjøres i ettertid, om man har hatt behov for bistand fra Forsvaret tidligere, svarer politidirektør Vidar Refvik.

— Er det en generell terskel i politiet for å be om bistand, spør Anundsen.

— Normalt tror jeg ikke det, man foretar vurdering av situasjonen og går til de aktuelle instansene for hjelp. Det er en vurdering man må gjøre. Jeg har ikke opplevd at terskelen er for høy i andre sammenhenger, svarer Refvik.

— Det tok 77 minuitter før riksalarm ble slått. Er det riktig at det i den settingen ville bli satt inn politisperringer som følge av en riksalarm?

— Det vil bli gjort vurderinger fortløpende, og det er ingen automatikk i en slik sperring, svarer Refvik.

- Er det nok fokus på ekstrem ideologi?

13.40: Jan Bøhler (Ap) stiller spørsmål om eksstrem ideologi

— PST viser til i sin trusselvurdering at det er personer som har ekstrem ideologi. Vi må prioritere å være tett på så man kan stoppe dette. PST kan ikke være overalt.Hver enkelt politidistrikt må ta oppgaven alvorlig og ha kompetanse. Er det ditt inntrykk at det er nok fokus på dette i de enkelte politidistriktene?

PST-sjef Janne Kristiansen svarer:

— Vi har 27 PST-kontor i hele landet, ett i hvert politidistrikt. Vi samarbeider med de lokale myndigheter hele tiden. Det er viktig for oss å ha øyne og ører ute, og det er viktig at det prioriteres. Det som er min oppfatning er at dette er viktig og at dette prioriteres. At man for eksempel reiser til asylsmottak, og resiser til skoler og har lokale nettverk, sier Kristiansen.

— De lokale PST-ledd i de lokale politidikstriksene sikrer god kontakt. I sum synes jeg at den ordningen vi har i dag, gjør at vi har stor oppmerksomhet på dette, supplerer politidirekør Vidar Refvik.

— Kan PST-sjefen si noe om hvordan man legger opp innsatsen på informasjonshenting fra nettet?

— Har fått betydelige ressurser til å prioritere dette, så dette er et stort og omfattende prosjekt som vi ser frem til å jobbe med, og vi ser allerede i dag at det er viktig arbeidsområde. Vi kommer til å samarbeide med Kripos og e-tjenesten for overvåke nettet, svarer PST-sjef Janne Kristiansen.

- Det er forbedringspotensiale

13.20: Knut Arild Hareide (KrF) stiller spørsmål til Faremo.

— Er du enig i at det trengs tettere samarbeid mellom Forsvar og politi.

Forsvarsminister Faremo svarer:

— Ja, det er viktig for oss hvordan vi kan se på forbedring av samarbeidet. Jeg vil ikke utelukke at vi blir utfordret på å tenke nytt etter at 22.juli.

— Vi må prioritere liv og helse, sier politidirektøren. Er ikke 22.juli et godt eksempel på at vi ikke hadde god nok beredskap, spør Hareide.

— Mitt utgangspunkt er at vi skal jobbe med sikte på å bli bedre. Som ny justis- og beredskapsminister løfter vi frem fokuset på beredskap, og hvor det er varslet at vi setter inn mer ressurser, sier Faremo.

— Vil det være aktuelt å innbefatte sykehus og forsvaret i en ny riksalarm, spør Hareide.

— Det er for tidlig å varsle det eller konkludere. Mitt hovedfokus er å ha en riksalarm som fungerer, som er forstått og som blir testet ut jevnlig, svarer ministeren.

13.10: Fungerende politidirektør Vidar Refvik orienterer:

— Vi erkjenner at både politiets endelige evalueringsrapport og 22.juli-rapporten vil vise punkter for forbedring.

— Vi har utviklet et opplæringsprogram, kalt skyting pågår, med utgangspunkt i skolemassakre. Mannskapene som ble satt i innsats 22. juli først ventet på båt, ikke på ytterligere mannskap. Iinstruksen ble fulgt av de første som kom til stedet

— Riksalarm skal iverksettes av Kripos. Det tekniske systemet er bygd opp slik at det skal være en PC ved hvert politidikstrikt dedikert riksalarm. Erfaringer etter 22.juli viser at det er forbedringspotensiale for riksalarm. Det var heller ikke testet av politidirektoratet. Nasjonal varsling vil jevnlig testes, og personale vil bli trent i bruk av dette, sier politidirekdøren.

— Objektsikring må til enhver tid vurderes ut fra hensyn til liv og helse og ressurser.

— Man er mer sårbar i ferietid, noe som ble synlig 22.juli. Det er utarbeidet et objektsikringsopplegg for Stortinget, som oppdateres jevnlig og er et samarbeid mellom sikkerhetsseksjonen, politi og HV, fortsetter Refvik.

PST-sjefen: - T russelbildet er bekymringsfullt

13.05: PST-sjef Janne Kristiansen holder sitt innlegg:

— Om vi burde ha gjort noe annerledes, er det sentralt tema for 22.juli-kommisjonens arbeid. Trusselbildet er bekymringsfullt, og vi må være forberedt på forsøk på terrorangrep i tiden i fremover. Grunnleggende er at vi forsøker å avdekke intensjon, sier PST-sjefen.

— En eller flere må være villige til å gjennomføre terrorhandlingen. Vi må jobbe med å avklare hvorvidt en gruppe eller person har intensjon til å gjennomføre terror eller ikke. Det er krevende å avdekke intensjoner om terrorhandlinger.

— Vi prioriterer strengt ut fra hva som er våre hovedoppgaver .Vårt internasjonale samarbeid er meget omfattende, og gir resukltater.

— I 2011 fiik vi 15.000 rapporteringer fra samarbeidspartnere i utlandet. Det gir resultater i form av avverging av terrorhandlinger. Global Shield er ikke en del av dette samarbeidet. Vi ble kun informert om ett navn. Det var ikke Anders Behring Breivik. Vedkommende ble utførtlig sjekket, opplyser Janne Kristiansen.

— De ble ikke registrert i våre registre, og det var ikke grunnlag for det. Jeg vil også vise til at vi fremmet et forslag til kriminalisering av terrorplanlegging til Justisdepartmentet i 2011. ## Faremo: Styrker helikoptertransportstøtten

13.00: Justisminister Grete Faremo holder sitt innlegg.

— Vi jobber med styrkingen av bereskapsskapen. Et høringsnotat om kriminalisering av terrorhandlinger er under utarbeiding, spesielt med tanke på soloterrorisme. Det sendes ut i vår.

— I går presenterte PST sin åpne trusselvurdering. Budsjettet for politiet og påtalemyndigheten er styrket. Det gjelder analyse, spaning, livakter og innhentingskapasitet og panserede kjøretøy. Og beredskapssenter for Oslo-politiet skal prioriteres, informerte Faremo.

— Videreføring og utvikling av helikopterberedskapen på Rygge er under vurdering.

Systemet for varsling ved risikoalarm skal testes jevnlig, og nødnett skal bygges ut over hele landet. En felles nettside hvor myndighetene skal legge ut kriseinformasjon kommer om få dager, sa ministeren.

Dette spør komiteen om

Etter redegjørelsene fra forsvarsminister Espen Barth Eide og forsvarssjef Harald Sunde er det spørsmålsrunde med alle partiene, skriver aftenposten.no.

12.35: Forsvarssjef Harals Sunde oppsummerer:

— Når virkeligheten kommer, er det for sent å lære. Vi må være på plass i tide, sier Sunde.

— Klartid er en makstid for forberedelser som vi setter for våre kapasiteter for at de skal vøre i stand til å løse sine oppgaver. Disse sprengsoffekspertene 22.juli viste det.

— Heimevernets innsats er kjernen i en rask situasjon, forde de er der folk bor og er nærmest objektene i vårt land.

— Generell klartid for HV er på 24 timer, men livet har vist oss at deres motivasjon og evne til å komme raskt på plass, er stor. Jeg tror at et innsatsforsvar slik det er innretett i dag, er det beste instrumentet for å støtte et samfunn i krise, avslutter forsvarssjefen.

12.31: Forsvarsminister Espen Barth Eide oppsummerer:

— Vi må snu hver stein, og finne ut om vi er gode nok og hvordan vi kan forbedre oss. Vi skal fortsette å stille spørsmålene om vektingen av sikkerhetskontroll versus borgerrettigheter, sier forsvarsministeren.

— Det er et evig arbeid for å trekke opp de klare kjørereglene. Det verste man kan gøre, er å legge all vekt på en hendelse. Vi kommer til å få kriser igjen, de vil ikke bli 22. juli nummer to. Det kommer til å se annerledes ut, og da må vi være forberedt.

12.27: André Oktay Dahl (H) retter spørsmål om bistandsinstruksen.

— Hva var det regjeringen så som gjorde at den ville ha en gjennomgang av bistandsinstruksen så kort tid etter 22.juli, spør Oktay Dahl.

— Vi må stimulere til ytterligere proaktivitet, vi må forvisse oss om at instruksen gir klart og tydelig uttrykk om når den skal brukes, svarer forsvarsminister Espen Barth Eide.

12.20: Martin Kolberg (Ap) stiller spørsmål om lovverket.

— Vi vil ha svar på om forsvarsministeren mener at lovverket og planverket som nå ligger der er det riktige når man snakker om samarbeide mellom Forsvar og politi, og om Forsvaret har de nødvendige fullmakter, sier Kolberg.-

Forsvarsminister Espen Barth Eide svarer:

— Ja, Forsvaret har det.

— Ved terrroanlag utenfra har Forsvaret umiddelbart ansvar. Da er vi innenfor selvforsvarsretten som er grunnlaget for Forsvaret, også innenfor internasjonale regler.

— Erfaring er at kontakt kan etableres meget raskt, slik at man gjør det man uansett ville gjort, mens man klargjør formalitetene. Det er etter min mening ikke sinkende, sier Barth Eide.

12.15: Jenny Klinge (Sp) spør om Heimevernet.

— Regjeringen foreslår å bygge ned deler av Heimevernet i landet. Heimevernet spiller en viktig rolle ved å være i hele landet vårt. Hvordan vil dette spille inn på sikringen av hele landet?

— Vi har fått et stadig bedre Heimevern, som er til stede i landet når det trengs, svarer forsvarsministeren.

Forsvarssjef Harald Sunde utdyper:

— Vi har reelt styrket Heimevernet, det skal være lokalt forankret. Men Heimevernet må utvikles og utformes for å gjøre sine oppgaver lokalt. Øving av Heimevernet må finne sted på objektene. Klima og værforhold er viktig, det betyr ulik evne, utrustning og kapasitet, sier Sunde.

12.10: Achtar Chaudry (SV) har et spørsmål til forsvarsminister Espen Barth Eide.

— Vårt Viktigste våpen for å forebygge, er etterretning. Er vi gode nok?

— Det har skjedd mye positivt de siste årene, fra et dårlig utgangspunkt de siste årene, innenfor juridiske rammer. Det er viktige kjøreregler for hvem som driver med hva. Vi har blitt betydelig bedre enn hva vi var. Er vi gode nok? Prinsipielt vi jeg si nei, for da kan man få seg overraskelser. Vi må alltid være oppdaterte, svarer forsvarsministeren.

12.05: André Oktay Dahl retter sine spørsmål til forsvarsministeren. - Hvordan vurderer forsvarsministeren at politiet ikke følger opp sin struktur i forhold til det som Stortinget vedtar når det gjelder hva HV skal bidra med?

— Det er tett dialog mellom hvilke kapasiteter som er mulig når det gjelder HV, Forsvaret og politiet. Sentralt for meg er at dialogen må være tett og god og løpende, og det er viktig at man har klarhet i hvilke objekter som er høyt prioritert, sier fosvarsminister Barth Eide.

Forsvarssjef Harald Sunde utdyper:

— Alle klartider til alle kapasiteter skal legges fast. Dette er en liste som er gradert, men er tilgjengelig for politiet. Denne tiden varierer. HVs innsatsstyrke har en formell klartid på 24 timer. I et godt HV reagerer de langt raskere.

— Er denne klartiden reell, spør Oktay Dahl.

— Konkrete erfaringer vi har gjennomgått tilsier at vi har det, svarer forsvarsminister Espen Barth Eide.

12.00: Anders Andunsen (Frp) stiller spørsmål.

— Heimevernet har sagt at de kunne vært raskere til stede om de hadde blitt anmodet om det. Hvor raskt ble det anmodet, spør Anundsen.

— De kunne stilt 2-4 timer etter anmodning, svarer forsvarssjef Harald Sunde.

— Heimevernet manglet en del utstyr, blant annet ammunisjon. Har dette kommet under kontroll, spør Anundsen.

— HV-02 har rapportert til meg at problemene med tett tilgjengelig på tennstempel og ammonisjon nå er ryddet av veien

— HV-016 har vært tema. De ble nedlagt. Har nedleggelsen hatt innvirkning på responsen, spør Anundsen.

— Det mener jeg ikke. For eksemsempel, etter sikring av forsvarsbygget tok det to timer før en styrkee på 80 mann var på plass på vakt der, svarer Harald Sunde.

11.58: Forsvarsminister Espen Barth Eide svarer.

— Forsvarrsjefen drøfter muligheten til å bruke Garden til sikring av hovedstaden. Ingen andre i hovedstaden har samme volum, skarphet og trening i Oslo. Det er viktig at komiteen forstår at det ikke bare er å sette en soldat til å vokte en sivil bygning. Må være klart for vedkommende hva rommet for maktbruken er, sier forsvarsministeren.

— Så lenge man tar det med seg, kan utvidet bruk av Garden være et godt svar, fortsetter Barth Eide.

11.55: Jan Bøhler (Ap) har to spørsmål:

— Hvilke kapasiteter kan man tenke annleredes rundt? For eksempel Garden – kan man se nærmere på hvilken type oppgaver Garden kan trenes til i forhold til å bistå politiet raskt og hurtig? Og hvordan vi lman jobbe for å intensivere tidsaspektet, for å øke vekten på hurtighet, spør Bøhler.

11.50: - Vi har innledet tettere samarbeidet ved at vi har etablert forbindlese mellom Forsvaret og politidirektoratet. Det bør styrkets ytterligere, svarer forsvarssjef Harald Sunde på spørsmål fra Knut Arild Hareide.

— Det beste beredskap er å gjennomføre beredsapsplanlegging mellom begge etater og ha tenkt tankene på forhånd. Vi kan under øvelser lære av våre feil, og ikke under operasjon.

— Vi har dessverre sett hvor mye skade en mann kan påføre et moderne samfunn. Vi må ta høyde for at det kan skje hendelser vi ikke kan ane dimensjonen av i fremtiden. Politiet kan trenge hurtigere og annen bistand av operativ art, sier Sunde.

Først ut er komiteleder Knut Arild Hareide (KrF).

11.50 - Det er identifisert mange ressurser innen Forsvaret: Spesialstyrke, helikopterstyrke. Det tok over tre timer før Forsvaret ble anmodet om hjelp. Bør Forsvaret inn tidligere? Og bør vi få et bedre samarbeid mellom politi og Forsvar, spør Hareide.

— Dette er et samarbeid vi vil ta videre, og det vil bli bedre og tettere. Kontakten med politi og Forsvaret var etablert innen få minutter, det var kjent tidlig, som gjorde at bistandsanmodning ble en formalitet, og det var ingen forsinkelser pga denne.

— Militære styrker skal ikke drive politiets arbeid, det er viktig prinsipp. Jeg er tilhenger av et tett og godt samarbeid i forlengelsen av det som allerede eksisterer, så lenge vi skiller mellom Forsvarets og politiets rolle, fortsetter Hareide.

Dette innledet de med

11.47: - Forsvaret evaluerer egen innsats etter 22.juli. Det finnes rom for ytterligere forbedringer. Vi må ha relevant kunnskap om hvilke ressurser politiet kan ha behov for. Det kan være reaksjonstid, kapasitet, og det krever god samtrening. Vi ønsker å videreutvikling av liason-ordningen. Og det anbefaltes en styrket militær evne til innsats. Det vil gi styrket innsatsevne til sivile samfunn, avslutter forsvarssjef Harald Sunde.

11.45: - Vi vil ha økt operativ tilgjengelighet også i Nord-Norge. Det krever høye krav og intens samtrening med politiet både i planlegging og utførelse. Det er utarbeidet konkrete samarbeidsavtaler mellom Forsvaret og politidirektoratet og mellom Heimevern-enheter og politidistriktene, forklarer Sunde.

11.40: - Beredskap er kostandskrevende, og det vil være kostbart å ha alle enheter tilgjengelige og operative til enhver tid, uttaler forsvarssjef Harald Sunde.

— Pålagte beredskaptskrav varierer fra minutter til flere måneder. Den tid det tar fra ordre blir gitt til enheten er klar er gjort som klartid. Enhetene vil alltid tilstrebe å være klargjort så raskt som mulig, ofte før klartiden er over.

— Heimevernet var på plass før klartiden var over for objektsikring 22. juli. Forsvaret etablerte en militær helikpterberedskap på Rygge,. Vi vurderer hvordan denne kan videreføres og videreutvikles, sier Sunde.

11.38: - Forsvarsministeren ga meg et tilleggsoppdrag om å spesifikt vurdere beredskapen, sier forsvarssjef Harald Sunde.

— Bistandsinstruksen går på administrativ, operativ og håndhevelsesbistand, som kan kreve maktbruk. I en sivil krisesituasjon er det politiet som har ansvar og den fulle situasjonsforståelsen. Forsvaret kan settes inn når politiet bestemmer det.

— Den 22.juli mottok Forsvaret fem anmodninger om håndhevelsesbistand. Vi klargjorde før politiet formelt anmodet om disse. Forsvaret bistod med en rekke konkrete ressurser etter angrepene, sier Sunde.

— Forsvaret har ansvar for å sikre objekter, militære nøkkelpunkter, og har ansvar for å utarbeide en liste over disse nøkkelpunktene. Det består både av militære og sivile objekter.

Forsvarssjef Harald Sunde holder deretter sitt innlegg.

11.36: - Forsvarets ressurser må kunnesettes inn hurtig ved en anmodning om bistand. Det krever en styrke av gjensidig kjennskap og informasjonsutveksling mellom alle parter. Regelmessig og målrettet trening er viktig forutsetning for dette, understreker forsvarsminister Espen Barth Eide, som dermed er ferdig med sitt innlegg.

11.35: - Forsvarets primærrolle er å iverta landets sikkerhet ved angrep utenfra. Men den struktur man har opparbeidet i Forsvaret gir Forsvaret kompetanse for å ivareta sivile oppgaver, sier Espen Barth Eide.

11.30: - Forsvaret har gjennom mange år bidratt med ressurser i mange aksjoner, for eksempel 22.juli, opprydding etter uvær og hjelp under ulykker. Forsvarets mulihet til å bistå politiet er betydelig mer omfattende enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er sivil anmodning og sivil myndighet som koordinerer arbeidet. Heimevernet kan benyttes, sier forsvarsministeren.

— Det er svært fornuftig at man vet tidlig at det er en mulighet for å be om bistand fra Forsvaret. Men Forsvaret tar ikke på seg oppgaver som best kan tas av sivile aktører.

11.26: - Vi har et stadig økende fokus på kjemiske, biologiske og nukleære trusler. Det er et potensielt terrorvåpen, og Forsvaret har og er i ferd med å bygge ut en kapasitet som vi skal se nærmere på om kan få en sekundærrolle i forhold til samfunnets behov, blant annet i form av beskyttelse.

11.23: - Et grunleggende prinsipp er at det sivile skal ta seg av kriser og hendelser. Forsvaret skal ta seg av angrep utenfra. Det mener jeg er riktig ansvarsfordeling, sier Barth Eide.

11.20: - Jeg er glad for anledningen til å være med på å belyse en serie spørsmål som er viktige for oss alle, og kompliserte. Her er det viktig å unngå forhastede slutninger, men finne gode svar. Formålet er at vi sammen blir best mulig rustet for fremtiden. All erfaring tilsier at neste krise blir annerledes enn den første, sier forsvarsministeren.

11.19: Forsvarsminister Espen Barth Eide er først ut under høringen.

11.15: Høringen blir satt av KrF-leder Knut Arild Hareide.

Dette ønsker de svar på

— Komiteen ønsker svar på mange spørsmål. Vi har satt oss godt inn i svarene Regjeringen har gitt, og ønsker ikke repitisjon av disse, men utfyllende svar, understreket leder for Stortingets 22. juli-komite, Knut Arild Hareide (KrF) i sin innledning.

Nødvendigheten av et tettere samarbeid mellom Forsvaret og politiet for å sikre beredskapen blir et viktig tema for høringen i dag.

I tillegg ønsker komiteen svar på spørsmål knyttet til helikopterberedskapen og hvorfor det ikke finnes en god oversikt over sikring av aktuelle terrormål.

122 spørsmål

Før jul krevde Stortinget svar på 122 spørsmål om terrorberedskapen 22 . juli, og før dagens høring har 22. juli-komiteen på Stortinget sendt ytterligere 24 oppfølgingsspørsmål til Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

— Vi er på jakt etter å finne gode løsninger, lære av det som har skjedd og se fremover. Jeg tror det blir en konstruktiv og nyttig seanse hvor det blir stilt krevende oppfølgingsspørsmål, sier Knut Arild Hareide.