— Inntekten er god, men det var førsteinntrykket av selskapet og lysten på en utfordring i et annet land som gjorde at jeg valgte Norge, forteller Harinder Bhasin. For mange av hans landsmenn er USA, Canada og Australia de mest attraktive målene når de søker jobb utenlands.

Petrokjemi-ingeniøren fra New Delhi er en av rundt ti indere som jobber i konsulentselskapet Necon på Kokstad. For tiden er han engasjert i oppdrag for selskapet Reinertsen. Harinder Bhasin har vært i Norge siden mai, og stortrives i jobben. Tidligere har han arbeidet i Malaysia, Bahrain og USA.

«Norge er jumbo»

— For utlendinger med høy utdannelse er Norge mindre attraktivt enn vi innbiller oss. Vi er jumbo i lønns- og arbeidsvilkår, sier Christl Kvam, leder for Akademikerne. Hun mener det er en myte at høyt kvalifiserte utlendinger står i kø for å få innpass på det norske arbeidsmarkedet. Tallenes tale forteller noe helt annet:

n UDI har en kvote på 5000 arbeidstillatelser som kan gis til folk utenfor EØS/EU-området med spesialkompetanse. Hittil er maksimalt 1800 slike tillatelser gitt.

n OECD dokumenterer at Norge er det landet hvor det er minst lønnsomt - i form av lønn - å ta høyere utdanning.

Harinder Bhasin tilhører Indias enorme ressurs av ingeniører og andre yrkesgrupper med realfag-bakgrunn.

Konjunkturfenomen

Både Christl Kvam og ledere for andre akademiske fagorganisasjoner har flere kritiske kommentarer til Bjarne Håkon Hanssens fremstøt for å «lokke» mennesker med høy kompetanse til Norge, slik vi skrev i fredagens avis. Kravet om språkkunnskaper er ikke tillagt stor nok vekt. Dessuten bør myndighetene satse sterkere på å få høyt utdannede funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Anders Folkestad, som leder Unio, understreker sterkt at han selvsagt ønsker velutdannede mennesker velkommen til Norge. Men han er samtidig betenkt over at så mange bevegelseshemmede med gode kvalifikasjoner sliter mer enn andre for å få innpass i yrkeslivet.

Folkestad, som leder landets nest største fagorganisasjon, tenner også en brannfakkel:

— Har ikke Bjarne Håkon Hanssen noen som helst betenkeligheter med å tappe til dels fattige land for hjernekraft? Vi vet jo at de selv har såre bruk for sin egen spisskompetanse. Etter mitt skjønn bør dette være et etisk dilemma for en sosialdemokratisk politiker, sier han.

Mangler norsk-kunnskaper

Også i Den norske lægeforening har man med stor interesse notert seg statsrådens utspill.

— I dag har 16 prosent av landets ca. 14.500 leger under 67 år utenlandsk bakgrunn. Og enda flere har sin medisinske utdannelse i utlandet.

I denne situasjonen har kravet til språkkunnskaper mange steder vært neglisjert.

— Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at en lege eller en sykepleier kan så godt norsk at de er i stand til å kommunisere skikkelig med pasienten. Norskopplæring bør være obligatorisk, sier generalsekretær Terje Vigen.

Deisz, Ørjan