Mygg trenger vann for å vokse og klekkes, men i år kan den ha fått for mye av det gode, og være skylt helt vekk.

Forsommeren 2007: Varmt, passe vått og med en mild vinter friskt i minnet. Alt lå til rette for at vi skulle få et insektsår, og ekspertene spådde myggsommer. Men sånn ble det ikke.

Færre veps

– Regnet og flommen over store deler av Sør-Norge har rett og slett blitt for mye for myggen. Steder hvor den vanligvis vokser og klekkes ut av puppen, i groper eller i vannkanten, er oversvømt, sier entomolog Geir Söli ved Universitetet i Oslo til NTB.

Han kan fortelle at det ikke bare er myggen som har fått unngjelde i det som allerede i midten av juli har blitt en rekordmåned for nedbør. Veps som lever av blant annet bladlus, har ikke fått nok mat, og også sommerfugler er det færre av enn vanlig.

– Insektene har dessuten et lavere aktivitetsnivå i regn, og derfor ser vi mindre til dem, sier han.

For tørt i nord

Også i de nordlige fylkene er årets sommer preget av færre insekter enn vanlig, men der er årsaken stikk motsatt. I nord gjorde en mild vinter, riktig snøsmelting og en god fjorårssesong for egglegging at alt lå til rette. Men så kom først en kald juni og så en for varm og tørr juli og den varslede myggsommeren stagnerte.

– Den blir slått ut av varme og tørke, så nå er det ikke spesielt mye insekter i nord, sier insektforsker Arne C. Nilssen ved Tromsø Museum, en avdeling ved Universitetet i Tromsø, til NTB.

Dessuten har de mange soldagene i nord gjort at den myggen som er klekket, har holdt seg unna.

– Myggen liker ikke sol, den kommer heller fram på kvelden eller når det er overskyet, sier Tromsø-forskeren, som har mest kjennskap til hvordan sommeren har artet seg i Troms.

Både Nilssen og Söli understreker at det kan være store variasjoner lokalt og at det er mange faktorer som spiller inn på insektsåret.

Upåvirket flått

Hittil i år har Nasjonalt folkehelseinstitutt registrert 96 tilfeller av alvorlig sykdom etter flåttbitt, et tall som er høyere enn samme periode året før. Ifølge Söli er det gunstige forhold for flåtten.

– Den milde vinteren gir gode betingelser for flått, og de lar seg heller ikke påvirke av verken sol eller regn, sier han.

Söli mener også de milde vintrene de siste årene bidrar til at flåttens utbredelsesområde stadig øker.

Ifølge Preben Ottosen, avdelingsdirektør for skadedyrkontroll i Folkehelseinstituttet, er den økte utbredelsen av flått heller et resultat av at det er mye mer elg, hjort og rådyr i landet nå enn på 70-tallet, og at flåtten spres med disse.

– De får seg et blodmåltid og fraktes rundt av dyr og fugler, sier han.

For sent?

De lærde strides om sjansene for at et kraftig væromslag til sol og varme i sør og øst likevel vil kunne gi en sensommer med mye mygg.

– Jeg tviler på at det blir noe insektsår. Klekkeperioden for de fleste myggtypene i landet nærmer seg slutten, så det er for sent, sier Geir Söli.

– Den lengste delen av myggens liv er i larve— og puppeform. Disse har i de regn- og flomutsatte områdene vært utsatt for en hard virkelighet, sier han.

Ottesen i Folkehelseinstituttet er derimot uenig. Han mener myggklekking ikke er utelukket selv om det har regnet mye.

– Naturen er ikke så sårbar for været. De er i skjul, ikke døde, og kan fortsatt dukke opp, sier han.

PLAGEÅND: Denne sommeren byr på mindre av denne sorten enn vanlig, mener forsker.
ESKESTAD MIK