DET ER SØNDAG formiddag. Hilda Bakambo er på vakt i hjemmesykepleien i Åsane øst. Gjennom et hjelpepleierkurs i NAV-regi (tidligere Aetat), har Hilda Bakambo fått nettverk, verdifull praksis, en fot innenfor helsevesenet.

Hun er på hjemmebesøk til eldre hjelpetrengende. I Liakroken blir hun tatt vel imot av Solveig Waldersnes Mjøs (79).

— Du er så flink og forstår meg så godt,

sier Solveig.

Hun får hjelp til vask, stell og rydding.

Hilda smiler og gir ros tilbake. - Du klarer det meste selv.

STATISTISK kunne Hilda fått det vanskelig på arbeidsmarkedet her. Innvandrere fra Afrika har høyest ledighet (16 prosent), syv ganger høyere enn andre nordmenn. Ingen har en så lav sysselsettingsgrad som afrikanske kvinner. Selv om barrierene kan være mange, selv om innvandrere kan oppleve diskriminering, mener Hilda at egeninnsats er vel så avgjørende for om du får jobb eller ikke. Selv kom hun raskt ut i arbeid. Jobbet fire år innen renhold. Bransjen som mannen jobber i.

— Mye er opp til deg selv. Du må tenke over hva du vil gjøre for å leve og trives. Være innstilt på å omstille deg.

Hilda er tilfreds med livet.

— Så lenge jeg har familien min her, så har jeg det bra, sier hun.

HILDA BAKAMBO og hennes fire sønner kom fra krigsherjede Kongo i 1999 og ble gjenforent med mannen, som hadde flyktet til Norge tre år før. Handelshøyskole-utdannelse fra hjemlandet ga ikke Hilda noen fordeler da hun skulle inn på det norske arbeidsmarkedet. Her må hun kvalifisere seg på ny. I Norge er det svært vanskelig å få godkjent utdanning fra land utenfor EØS. En del innvandrere med høy utdanning havner i yrker de er overkvalifisert for. Eller i yrker der det er stor etterspørsel etter arbeidskraft, som helse- og sosialtjenester.

Etter noen år i renholdsbransjen, har Hilda endret strategi på arbeidsmarkedet.

I 2003 ble hun spurt av Aetat om hun kunne tenke seg å jobbe med eldre mennesker, og for to år siden fikk hun tilbud om å bli med på hjelpepleierkurset.

— Når du vasker, får du ikke praktisert det norske språket, det er ingen å snakke med. Jeg hadde aldri jobbet med eldre før, men tenkte at det lå gode muligheter innen helsefag, både til å lære språket bedre og få seg en jobb, sier hun.

PROSJEKTET Hilda deltar på kombinerer norskopplæring, helsefag og praksis. Praksisen skal bygge nettverket mange innvandrere mangler. Kombinasjonen gir resultater, ifølge NAV Intro og kvalifisering.

— Vi forventer at alle på dette prosjektet får en fastere jobbtilknytning, sier kontorsjef Anne Nora Herlofsen.

I august i fjor var Hilda i praksis i hjemmetjenesten i Åsane. Etter det fikk hun tilbud om å jobbe i helgene. Til sommeren er hun ferdig på NAV-kurset.

Gjennom praksis, både på Røde Kors sykehjem og hjemmesykepleien i Åsane, steg motivasjonen og selvtilliten hennes.

— Det var da jeg skjønte at jeg kunne jobbe med dette, sier hun og tar sikte på å bygge på med allmennfag for å få fullverdig hjelpepleierstatus.

— Denne type prosjekt er bra, det burde vært overført til flere fag, flere innvandrere bør få en slik sjanse, mener Hilda.

TILBAKE hos Solveig Waldersnes Mjøs i Liakroken. Praten er viktig. Solveig får en pause fra ensomheten, Hilda utvikler norsken sin.

— Du skal ikke reise fra Norge vel?

— Å, nei, jeg håper da ikke det.

— Hvor lenge er det siden du reiste fra din mor? Har hun vært her på besøk?

— Syv år siden. Vi ringer hverandre. Det er ikke så lett å komme på besøk, det er så dyrt å reise, påpeker Hilda.

Solveig forteller at hun er mye alene. Barna bor andre steder i landet. Hun savner besøk fra venner og slekt.

— De tror vel at jeg er tullete, siden jeg hører så dårlig. Men det er jeg ikke.

— Noen nordmenn er flinke å besøke eldre, sier Hilda.

— Min generasjon, ja. Men ikke de yngre. De er så opptatt med å jobbe, mener Solveig.

— Hadde min mor bodd her i Norge, ville jeg også hatt problemer med å besøke henne ofte. Jobb og familie krever så mye her, påpeker Hilda.

Solveig ser på Hilda og sier:

— Jeg synes du snakker veldig bra norsk. Du snakker ikke så fort.

Roar Christiansen