Legen Tina Shagufta Kornmo, som kom til Norge fra Pakistan i 1972, mener at et flertall av de muslimske kvinnene som bruker religiøst hodeplagg, tvinges til det.

Kornmo støtter leder Gerd Fleischer i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i at muslimer tvinges til å bruke hijab.

— Hijabdebatten er snudd på hodet. Man snakker om de mange som ønsker frihet til å gå med hijab, og de få som blir tvunget. Men jeg er tvert imot helt sikker på at flertallet av jentene som går med hijab blir tvunget til det, sier Kornmo til Vårt Land.

Framstilles som trussel

Hun synes debatten har vært lite gunstig for innvandrere og bidratt til å framstille dem som en trussel. Derfor ønsker hun nå å dele sine meninger.

Kornmo var fire år gammel da hun i 1972 kom til Norge fra Pakistan. Siden har hun utdannet seg som lege, giftet seg med en norsk mann, fått to barn, og er i ferd med å bli kirurg. Hun er styremedlem i Oslo venstre og leder Oslo Venstres integreringsforum.

Vold og krisesenter

Islam var hennes barnetro. I dag er hun ikke praktiserende muslim.

— De fleste innvandrerkvinner har noen i familien som har vært på krisesenter eller opplevd vold. At noen blir banket opp fordi de ikke går med hijab, er jeg ikke overrasket over i det hele tatt. Jeg synes tvert imot at det er rart at vi ikke hører om flere. Mange jenter får ikke engang lov til å snakke med norske gutter, og det er vanskelig i det norske samfunnet, sier Kornmo.

Hun tror mange norskpakistanske kvinner stiller seg undrende til forslaget om hijab i politiet.

— Flere har jobbet seg ut av undertrykkelse gjennom mange år og føler nå at noen er i ferd med å sette dem tilbake, sier Kornmo.

Dialog

Hun mener politihijab er et steg i feil retning, og har tro på dialog overfor innvandrermiljøene.

— Vi skal i hvert fall ikke åpne opp for hijab i politiet. Vi skal signalisere at når du er voksen, er hijab et frivillig valg så lenge arbeidsinstrukser ikke stiller andre krav. Vi må også få foreldre med innvandrerbakgrunn i tale. Det er en stor utfordring, særlig i noen innvandrermiljøer. Vi trenger vitnesbyrdene fra somaliere, irakere, pakistanere, tyrkere og mange flere som kan skape endring. Og vi må møte holdningene med dialog. Påbud eller forbud vil ikke endre noe, sier hun.

Kvinnedagen

Legen forteller videre i intervjuet med Vårt Land at hun synes det er synd at det ikke blir paroler for minoritetskvinner i 8. mars-toget søndag.

— Jeg ville blitt med om det hadde vært en parole. Jeg har aldri gått i 8. mars-tog før, men tenkte egentlig at i år var det litt viktig, sier Kornmo.

Hun mener parolen «valgfrihet for alle kvinner» ville vært den beste, så lenge den ikke går på bekostning av noen. Innvandrerkvinnenes største kampsak er i hennes øyne frihet til å velge venner, utdannelse, ektefelle og til å bestemme hvordan man selv skal fremstå i møte med andre.

Har hijab-debatten vært nødvendig? Si din mening her:

Lege mener Hijab-debatten har vært skadelig for norske innvandrere.
Aas, Erlend